A. L. Morton
Arthur Leslie Morton (født 4. juli 1903, død 23. oktober 1987[1]), kjent under signaturen A.L. Morton, var en profilert engelsk marxistisk historiker, journalist, litteraturanmelder og publisist. Han er best kjent for sitt nå klassiske verk A People's History of England, men gjorde også verdifullt arbeid om William Blake, den engelske 1600-tallssekten rantere, og for undersøkelsen The English Utopia (1952).
A.L. Morton | |||
---|---|---|---|
Født | 4. juni 1903 Yorkshire | ||
Død | 1987 | ||
Beskjeftigelse | Historiker, forfatter, journalist | ||
Utdannet ved | Peterhouse | ||
Nasjonalitet | ![]() ![]() | ||
Språk | Engelsk | ||
Debut | A People's History Of England (1938) |
Liv og virke
redigerMorton var eldste sønn av en bonde i Yorkshire. Han hadde to søsken, Kathleen og Max. Han gikk på mellomskole i Bury fram til han var 16 da han ble sendt til kostskole i Eastbourne, og i tiden 1921-1924 studerte han på Universitetet i Cambridge hvor han blant annet ble venner med Alan Hutt,[2] senere en framtredende typograf, og Ivor Montagu, senere en framtredende filmregissør.[3] Alle tre ble medlem av universitetets Labour Club.[1] På universitet ble overbevist sosialist, muligens via den kommunistgruppen som dannet seg rundt Maurice Dobb.[1]
Etter universitetet underviste han en tid på A.S. Neills Summerhillskole i Suffolk, preget av særegne pedagogiske og frilynte undervisningsmetoder, men etter et år flyttet han til London for å skrive og for å drive en bokhandel i nærheten av Finsbury Circus. Der ble han medlem av det britiske kommunistpartiet (CPGB) i 1929, og var medlem resten av livet sammen med sin hustru Vivien, datter av Thomas A. Jackson.[4] Han var med på å opprette partiets historikergruppe hvor han selv var formann i tretti år.[1] Han deltok i hungermarsjene i 1934[4] og ble senere ble han medlem av staben i avisen Daily Worker hvor han jobbet til og fra resten av livet. I 1937 trakk han seg tilbake for å skrive den innflytelsesrike A People's History of England. Den ble adoptert som kvasioffisielt som kommunistpartiets egen nasjonale historie, og gikk gjennom senere revisjoner på det grunnlaget.[4]
Morton arbeidet hovedsakelig som en uavhengig forsker og var en av de ledende kommunistiske historikere i en gruppe som ble invitert til Moskva i 1954-1955 sammen med Christopher Hill, Eric Hobsbawm og Robert Browning. Han deltok i folkets marsj for arbeid på 1980-tallet og døde i 1987 i sitt hjem i The Old Chapel Clare i Suffolk, 84 år gammel.
Bibliografi
rediger- A People's History Of England (1938)
- Language of Men (1945) essayer
- The story of the English revolution (1949) pamflett for kommunistpartiet
- The English Utopia (1952)
- The British Labour Movement, 1770-1920 (1956) sammen med George Tate
- The Everlasting Gospel: A Study in the Sources of William Blake (1958)
- The Life and Ideas of Robert Owen (1962)
- The matter of Britain: essays in a living culture (1966)
- The World of the Ranters: Religious Radicalism in the English Revolution (1970)
- Political Writings of William Morris (1973) redaktør
- Freedom in Arms: A selection of Leveller writings (1975) redaktør
- Collected poems (1976)
- Three Works By William Morris (1977) redaktør
- History and the Imagination: Selected Writings of A.L. Morton (1990), redigert av Margot Heinemann og Willie Thompson
Referanser
rediger- ^ a b c d «A. L. Morton, 1903-1987» Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine. (PDF), Morris Society
- ^ «Alan Hutt», Graham Stevenson
- ^ «Ivor Montagu», Graham Stevenson
- ^ a b c «A L Morton», Graham Stevenson
Litteratur
rediger- Rebels & Their Causes: Essays in Honour of A. L. Morton (1978), redigert av Maurice Cornforth
- A. L. Mortons bibliotek i katalogen for biblioteket til Universität Rostock. Morton testamenterte sitt bibliotek til universitet, den gang i kommunistiske Øst-Tyskland.