En ABM-institusjon var et begrep som i Norge ble benyttet om en institusjon med flere funksjoner: Arkiv, bibliotek og museum (ABM). Norsk statlig politikk på dette området ble fra 1995 preget av stadig sterkere ABM-tenkning og utvikling av en ABM-ideologi. Den bakenforliggende ideen var at publikum med spørsmål innen et tema er interessert i svar, mens de derimot er likegyldige til om svaret kommer fra et arkiv, et bibliotek eller et museum. ABM-ideologien førte til at etaten ABM-utvikling ble opprettet med virkning fra 1. januar 2003 som et statlig kompetanse- og utredningsorgan under Kulturdepartementet.

Utbredelsen av IKT-verktøy var sterkt medvirkende til utviklingen av ABM-tenkning. Særlig var fotobevaring et fagområde der ABM var et sentralt tema.

Eksempel

rediger

Aust-Agder kulturhistoriske senter i Arendal, som ble etablert i 2003, var et eksempel på en ABM-institusjon. Denne institusjonen endret i 2014 navn til KUBEN, og ble i 2015 slått sammen med Setesdalsmuseet og Grimstad bys museer til Aust-Agder museum og arkiv.

Omorganisering av ABM-feltet

rediger

I 2010 besluttet regjeringen å legge ned ABM-utvikling, for å etablere sterkere fagmiljøer og styrke forvaltning og rådgivning på arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet.[1]

ABM-utvikling opphørte den 1. januar 2011.[2] Oppgaver og årsverk ble overført til henholdsvis Nasjonalbiblioteket, Norsk vitenskapsindeks og Norsk kulturråd.

Se også

rediger
  • Det engelske akronymet GLAM – «Galleries, Libraries, Archives, Museums»

Referanser

rediger
  1. ^ Kulturdepartementet (21. mai 2010). «Omorganisering av ABM-feltet». Regjeringen.no. Besøkt 5. september 2024. 
  2. ^ «ABM-utvikling legges ned (arkivert kopi)». NFFO. 21. mai 2010. Arkivert fra originalen 20. februar 2014. Besøkt 3. februar 2014. «Regjeringen har bestemt at ABM-utvikling skal legges ned fra 1. januar 2011. Oppgaver og årsverk overføres til Nasjonalbiblioteket, Norsk vitenskapsindeks og Norsk kulturråd.» 
Autoritetsdata