Admiral (sommerfugl)

Admiral er en dagsommerfugl som tilhører flikvingene.

Admiral
Nomenklatur
Vanessa atalanta (Linnaeus, 1758)
Populærnavn
admiral
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Sommerfugler
Familie		Flikvinger
Slekt		Vanessa
Økologi
Habitat:		generalist
Utbredelse:		Europa, Nord-Afrika, Nord-Amerika og Iran

Admiral i Larvik

Utseende

Admiral har fløyelssvarte vinger med røde bånd og hvite flekker, og er en av våre mest stilfulle sommerfugler.

Vingespennet er rundt 6 centimeter.

Den engelske entomologen James Petiver benytter navnet «admiral» allerede i 1699. Han grupperte de artene som har et farget bånd midt over framvingen som «admirals». Sannsynligvis fordi de lignet engelske admiraluniformer med distinksjoner. Sommerfuglene ble gjerne navngitt med titler på den tiden (queen, earl, monarch, duke, lady osv.), så «admiral» var ikke noe unntak. Flere entomologer fulgte Petiver, blant annet Linné som latinifiserte navnet i Fauna Suecica (1746) til «ammiralis», som ikke betyr beundringsverdig.

Rundt 1750 dukker det opp flere entomologer som forandrer navnet til «admirable». Muligens kopierer de hverandre – antagelig anført av B. Wilkes «The British Aurelian» (1741–42). Rundt 1800 går man så tilbake til «admiral» i England, og benytter dette på flere arter (white admiral, red admiral osv). Den meget populære engelske entomologen E.B. Ford forklarer således i sin bok «butterflies» (1945) at «admiral» kommer fra «amirable», noe som sannsynligvis fullt ut legitimerte denne forklaringen. Men høyst sannsynlig er denne forklaringen feil.

• 
  Vanessa atalanta
• 
  Vanessa atalanta △

Levevis

Admiralen kan ikke overvintre i Norge, til det er vinterkulden for streng. Men den blir regelmessig, mellom mai og oktober, observert i alle norske landsdeler.

Admiraler er glade i plantesafter, slik som fra sår i barken på bjørketrær eller fra gjærende nedfallsfrukt om høsten. Om saften inneholder alkohol kan sommerfuglene bli ganske berusede, slik at man lett kan plukke dem opp.

Den immigrerer sørfra på våren, og legger egg i Norge, på sin vandring nordover. Utpå sensommeren klekkes andre-generasjonen, som for en stor del er klekt i Norge. Derfor kan en se fargerike og vakre admiraler om høsten, selv langt nord i Norge.

Larvene lever på nesleplanter. Admiral har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før den voksne sommerfuglen klekkes. Det finnes flere andre arter som ligner sterkt på admiralen, men de synes å ha mindre tendens til å vandre enn denne. Vanessa vulcanica, som bare lever på Kanariøyene, skal være funnet en gang i Norge, men det antas at denne kan være ført inn med mennesker.

Litteratur

• Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
• Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

Eksterne lenker

• (en) admiral i Encyclopedia of Life
• (en) admiral i Global Biodiversity Information Facility
• (no) admiral hos Artsdatabanken
• (sv) admiral hos Dyntaxa
• (en) admiral hos Fauna Europaea
• (en) admiral hos ITIS
• (en) admiral hos NCBI
• (en) Kategori:Vanessa atalanta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Vanessa atalanta – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Vanessa atalanta – detaljert informasjon på Wikispecies
• Norges sommerfugler – Admiral