Albert Kjær
Albert Kjær (født Johan Albert Julius Kjær 26. september 1852 i Bergen, død 1941) var en norsk filolog, bibliotekar og stedsnavngransker.
Albert Kjær | |||
---|---|---|---|
Født | 1852 Bergen[1] | ||
Død | 1941 | ||
Beskjeftigelse | Filolog, bibliotekar | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi |
Kjær ble cand.mag. i 1875, og arbeidet (etter ett år ved Bergen katedralskole og Pihls pigeskole) fra 1876 som amanuensis på Universitetsbiblioteket i Oslo, fra 1918 som førstebibliotekar. Han arbeidet 1880-83 også ved Deichmanske bibliotek. Kjær utga noen enkle historiebøker som En liden lærebog i historie : (verdenshistorie – kirkehistorie – Norges historie) for folkeskoler paa landet (1894), men hans største innsats som publisist var som redaktør av flere bind av Oluf Ryghs Norske gaardnavne, og P.A. Munchs Norrøne gude- og heltesagn.
Kjær var innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og ble som pensjonist utnevnt til statsstipendiat i 1922. Han ble hedret med Festskrift tilegnet førstebibliotekar A. Kjær av venner 26. sept. 1924, utgitt i 1924.
Han var sønn av Hans Christian Kjær (1808–) og Gedske Margrethe Brinchmann (1817–). Faren var skomaker. I 1889 giftet han seg med Johanne Torp (1863) fra Bergen, søster til filologen Alf Torp.[2]
Referanser
rediger- ^ Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pf01053257045010[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kjær, Albert Albert Julius i Norsk Forfatter-Lexicon 1814–80.
Litteratur
rediger- Albert Kjær, lenkesamling hos Prosjekt Runeberg
- Norsk allkunnebok; bd VII. 1956
- Amundsen, Leif. «Minnetale over førstebibliotekar A. Kjær». I: Det norske videnskapsakademis årbok 1941
- Isaksen, Asbjørn (1911). Professorer, docenter, amanuenser, stipendiater samt øvrige lærere og tjenestemænd 1911: kortfattede biografier med 164 portrætter og et gruppebillede av Det akademiske kollegium. Kristiania: Gyldendal.