Alfa Romeo (Formel 1)

Alfa Romeo-Ferrari
Fullt navn	Alfa Romeo F1 Team Stake
Hovedkvarter	Hinwil, Zürich, Sveits
Teamsjef	Alessandro Alunni Bravi ; (Team Representative, Alfa Romeo F1 Team Stake) ; Andreas Seidl ; (CEO., Sauber Group)
Førere	24. Zhou Guanyu ; 77. Valtteri Bottas
Testfører	98. Théo Pourchaire
Understell	Alfa Romeo C42
Motor	Ferrari
Dekk	Pirelli
	Formel 1-historikk
Debut	Storbritanias Grand Prix 1950
Siste løp	Abu Dhabis Grand Prix 2023
Løp	214
Konstruktørmesterskap	0
Førermesterskap	2 (1950, 1951)
Seire	10
Pole positions	12
Raskeste runder	15
Plassering 2023	9. (16 poeng)

Alfa Romeo er et italiensk bilsportlag som konkurrerte i Formel 1 i de to første F1-sesongene på 1950-tallet, og igjen fra 1979 til 1985. Fra 1961 til 1988 deltok Alfa Romeo som motorleverandør. Fra 2019 er Alfa Romeo tilbake i Formel 1.

Historie

1950-1951, suksess

I 1950 vant Nino Farina det første verdensmesterskapet for førere i en Alfetta 158 med kompressor, og i 1951 vant Juan Manuel Fangio mesterskapet i en Alfetta 159 (en videreutvikling av 158 med en totrinns kompressor). Alfetta-motorene var svært kraftige i forhold til kapasiteten: i 1951 produserte 159-motoren rundt 420 hk (310 kW), men til gjengjeld hadde de et drivstofforbruk på 125 til 175 liter per 100 km.^[1]

Alfa Romeo deltok i racingsporten med et meget lavt budsjett, og de brukte hovedsakelig teknologi og materialer fra før andre verdenskrig. Eksempelvis brukte de bare ni motorblokker, alle bygget før krigen, i de to sesongene de deltok i og vant mesterskapet. I 1952 møtte de imidlertid økende konkurranse fra Ferrari, og Alfa Romeo, som var et statseid selskap, bestemte seg for å trekke seg ut av Formel 1 etter at den italienske regjeringen nektet å finansiere den kostbare utviklingen av en ny bil.

1961–1979: Alfa Romeo som motorleverandør

En Brabham BT46B-Alfa Romeo fra 1978.

Utover på 1960-tallet brukte flere mindre F1-team forbrenningsmotorer fra Alfa Romeo-fabrikken med alle fire sylindrene montert i ei rett linje langs veivhuset, såkalte rekkefirere; blant annet i biler som LDS, Cooper og De Tomaso.

På slutten av 1960-tallet utviklet Alfa Romeo en ny V8-motor for sine racerbiler. Motoren ble kort testet i Cooper T86C F1-3-68 av Lucien Bianchi.^[2] I 1970 og 1971 deltok Alfa Romeo i Formel 1 med en V8-motor basert på motoren de brukte i sportsvognsracing. I 1970 var motoren stort sett forbeholdt Andrea de Adamich, som hadde vært Alfa-fører lenge, i en tredje McLaren-bil. Det var imidlertid ofte at denne kombinasjonen ikke klarte å kvalifisere seg, og den var ikke konkurransdyktig når den kjørte i løp. I 1971 kjørte de Adamich i andre halvdel av sesongen i en lignende kombinasjon med en March-bil, men fremdeles uten å oppnå nevneverdige resultater.

For 1976 inngikk Bernie Ecclestone en avtale for Brabhams Formel 1-team om å bruke Alfa Romeo-motorer basert på deres nye F12 beregnet for sportsvogner, designet av Carlo Chiti. Motorene var gratis hadde en ytelse på 510 hk (380 kW), mot 465 hk (347 kW) i den mye brukte Cosworth DFV-motoren. Men innmonteringen av motorene var vanskelig, de måtte tas ut for å skifte tennplugger, og det høye drivstofforbruket krevde ikke mindre enn fire separate bensintanker til i alt 214 liter drivstoff.^[3] Gordon Murrays stadig mer eventyrlige design, som for eksempel BT46 som vant to løp i 1978, var delvis som følge av utfordringen med å produsere et tilstrekkelig lett og aerodynamisk chassis rundt den omfangsrike motorenheten.^[4] Da aerodynamisk bakkeeffekt ble viktig i 1978 var det åpenbart at de lave og brede F12-motorene ville være i veien for de store venturitunnelene under bilen som var nødvendig for å lage bakkeeffekten. På Murrays oppfordring produserte Alfa en smalere V12-design på bare tre måneder til 1979-sesongen, men den var fortsatt upålitelig og med høyt drivstofforbruk.^[5]

1979–1985: retur til Formel 1

A 1977 Alfa Romeo 177.

Alfa Romeo 185T i 1985.

Kimi Räikkönen i Alfa Romeo C39 bilen fra 2020

I løpet av 1977, og etter en del overtalelse fra Chitis side, ga Alfa Romeo Autodelta tillatelse til å starte utviklingen av en Formel 1-bil på deres vegne. Bilen fikk derfor navnet Alfa Romeo 177, og debuterte i Belgias Grand Prix 1979. Partnerskapet med Brabham ble avsluttet før sesongen var over. Dette andre Formel 1-prosjektet med et Alfa-fabrikksteam ble aldri noen skikkelig suksess i løpet av tiden det eksisterte, fra midten av 1979 til slutten av 1985. I denne perioden oppnådde Alfa Romeo to pole positions, tre tredjeplasser, to andreplasser og en raskeste runde. Forøvrig ledet Bruno Giacomelli en stor del av USAs Grand Prix 1980 før han måtte bryte med elektriske problemer. De måtte også tåle tragedie da deres fører Patrick Depailler omkom under testing for Tysklands Grand Prix 1980 på Hockenheimring. I 1981 hadde de Mario Andretti som fører, men sleit fortsatt med dårlig pålitelighet. Etter en restrukturering av Autodelta ble driften av teamet og design av bilen i 1982 utkontraktert til Euroracing, mens fabrikksmotorene fortsatt ble levert av Autodelta.^[6] Teamets beste sesong var 1983, da de byttet til den turboladede 890T V8-motoren og klarte en sjetteplass i konstruktørmesterskapet, hovedsakelig takket være to andreplasser fra Andrea de Cesaris.

Mens 890T-motoren var konkurransedyktig i 1983, så kom BMW, Ferrari, Renault, TAG-Porsche og Honda med kraftigere og mer drivstoffeffektive motorer til 1984. Dette sammen med FIAs nyinnførte maksgrense på 220 liter drivstoff og forbud mot bensinfylling under pit stop, gjorde Euroracing Alfa Romeo-teamets konkurransekraft innen Grand Prix-racing be redusert. Riccardo Patreses tredjeplass i Italias Grand Prix 1984 var den siste pallplasseringen for teamet, og både Patrese og Eddie Cheever gikk ofte tom for bensin før løpet var over, både i 1984 og 1985.

Teamets bil for 1985, Alfa Romeo 185T, viste seg å være så lite konkurransedyktig at 1984-bilen, 184T, ble tatt i bruk igjen i midten av sesongen. Etter å ha blitt oppdatert til 1985-spesifikasjoner var bilen, som nå ble kalt 184TB, faktisk en forbedring i forhold til 1985-bilen, men resultatene lot fortsatt vente på seg. I et intervju han ga i 2000 beskrev Riccardo Patrese 185T som «Den verste bilen jeg noensinne kjørte».

Etter Australias Grand Prix 1985, det siste løpet i 1985-sesongen, trakk Alfa Romeo seg ut av Formel 1 som konstruktør.

Tiden etter 1985

For 1987-sesongen inngikk Alfa Romeo en avtale om å levere motorer til Ligier. En Gianni Tonti-designet 1,5 liters rekkefirer med dobbel turbo og 850 hk (634 kW) kalt Alfa Romeo 415T ble testet i en Ligier JS29 av René Arnoux.^[7] Da Fiat overtok kontrollen over Alfa Romeo ble avtalen kansellert (tilsynelatende grunnet negative kommentarer fra Arnoux om motoren, hvor han sammenlignet den med brukt mat) og Ligier måtte bruke motorer fra Megatron (ex-BMW) for hele 1987-sesongen.^[8]

Alfa leverte også motorer til det lille og mislykkede Osella-teamet fra 1983 til 1988. Sugemotorer (1983) og turbo-motorer (1984–1987) ble brukt. Til å begynne med tilbød Alfa også en viss teknisk støtte til det Torino-baserte teamet. Blant annet var Osellas 1984-modell, FA 1/F, basert på Alfa Romeo 183T fra 1983, i den grad at Osellas første chassis var en lett omarbeidet 183T.^[9] Alle senere Osella-modeller opp til FA1L i 1988 hadde sin opprinnelse i 183T-designet. Innen 1988, den siste turbosesongen, var Alfa blitt så lei av den negative oppmerksomheten som ble generert av Enzo Osellas biler at de forbød videre bruk av Alfa-navnet i forbindelse med motoren. 1988-motorene ble derfor kalt «Osella V8». Ved slutten av sesongen opphørte forholdet mellom Alfa og Osella, og Alfa Romeos involvering i Formel 1 var over.

Moderne tid (fra 2018)

I 2018 ble Alfa Romeo sponsor til Formel 1-laget Sauber. Men ble først tittel- og navnesponsor til laget året etter, i 2019. Laget konkurrerte da som Alfa Romeo Sauber. Robert Kubica kom inn som test- og reservefører i 2020 og tok med seg det polske oljeselskapet PKN ORLEN. De ble med som tittelsponsor. Laget konkurrerte da under navnet Alfa Romeo ORLEN F1 Team, hvor Sauber ikke nevnes i det hele tatt.

Fra og med 2023 har online-casinoen Stake kommet inn som tittelsponsor^[10]^[11] etter Robert Kubica kunngjorde at han var ferdig med Formel 1^[12]^[13] for å fokusere videre på kjøringen i FIA World Endurance Championship (WEC) med WRT i LMP2-klassen^[14]. Ettersom PKN ORLEN kun var hos Alfa Romeo som personlig sponsor for Kubica, forlot de teamet etter 2022-sesongen. PKN ORLEN er nå sponsor hos Scuderia AlphaTauri, uten at dette har noe sammenheng med Kubica.^[15]

Fremtiden (fra 2024)

Fra og med 2024 vil Alfa Romeo og Sauber skille lag. Laget skiftet navn til Stake F1 Team Kick Sauber, og de vil konkurrere som Kick Sauber før Audi kommer inn som både tittelsponsor og motorleverandør til laget fra og med 2026.

Fullstendige Formel 1-resultater

Tabellene under gir en fullstendig og detaljert oversikt over Alfa-Romeos resultater i Formel 1-mesterskapet siden 1950.

Resultater for Alfa-Romeo Racing

(Forklaring) (resultater i fet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År	Chassis	Motor	Dekk	Fører	1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12	13	14	15	16	17	18	19	20	21	22	23	Poeng	Plass
1950	Alfa Romeo 158	Alfa Romeo 159 LBC 1,5 L8 k	P		GBR	MON	500	SUI	BEL	FRA	ITA																	n/a	n/a¹
				Juan Manuel Fangio	Ret	1		Ret	1	1	Ret²
				Nino Farina	1	Ret		1	4	7	1
				Luigi Fagioli	2	Ret		2	2	2	3
				Reg Parnell	3
				Piero Taruffi							Ret²
				Consalvo Sanesi							Ret
1951	Alfa Romeo 159	Alfa Romeo 158 LBC 1,5 L8 k	P		SUI	500	BEL	FRA	GBR	GER	ITA	ESP																n/a	n/a¹
				Juan Manuel Fangio	1		9	1²	2	2	Ret	1
				Nino Farina	3		1	5	Ret	Ret	3²	3
				Luigi Fagioli				1²
				Felice Bonetto					4	Ret	3²	5
				Toulo de Graffenried	5						Ret	6
				Consalvo Sanesi	4		Ret	10	6
				Paul Pietsch						Ret
1952 – 1978: Alfa Romeo deltok ikke med eget fabrikksteam.
1979	Alfa Romeo 177 Alfa Romeo 179	Alfa Romeo 115-12 3,0 F12 Alfa Romeo 1260 3,0 V12	G		ARG	BRA	RSA	USW	ESP	BEL	MON	FRA	GBR	GER	AUT	NED	ITA	CAN	USA									0	NC
				Bruno Giacomelli						Ret		17					Ret		Ret
				Vittorio Brambilla													12	Ret	DNQ
1980	Alfa Romeo 179	Alfa Romeo 1260 3,0 V12	G		ARG	BRA	RSA	USW	ESP	BEL	MON	FRA	GBR	GER	AUT	NED	ITA	CAN	USA									4	11.
				Bruno Giacomelli	5	13	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	5	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret
				Patrick Depailler	Ret	Ret	NC	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret
				Vittorio Brambilla											Ret	Ret
				Andrea de Cesaris													Ret	Ret
1981	Alfa Romeo 179	Alfa Romeo 1260 3,0 V12	M		USW	BRA	ARG	SMR	BEL	MON	ESP	FRA	GBR	GER	AUT	NED	ITA	CAN	CPL									10	9.
				Bruno Giacomelli	Ret	NC	10	Ret	9	Ret	10	15	Ret	15	Ret	Ret	8	4	3
				Mario Andretti	4	Ret	8	Ret	10	Ret	8	8	Ret	9	Ret	Ret	Ret	7	Ret
1982	Alfa Romeo 179 Alfa Romeo 182	Alfa Romeo 1260 3,0 V12 Alfa Romeo 890T 1,5 V8 t	M		RSA	BRA	USW	SMR	BEL	MON	DET	CAN	NED	GBR	FRA	GER	AUT	SUI	ITA	CPL								7	10.
				Bruno Giacomelli	11	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	11	7	9	5	Ret	12	Ret	10
				Andrea de Cesaris	13	Ret	Ret	Ret	Ret	3	Ret	6	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	10	10	9
1983	Alfa Romeo 183T	Alfa Romeo 890T 1,5 V8 t	M		BRA	USW	FRA	SMR	MON	BEL	DET	CAN	GBR	GER	AUT	NED	ITA	EUR	RSA									18	6.
				Andrea de Cesaris	DNQ	Ret	12	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	8	2	Ret	Ret	Ret	4	2
				Mauro Baldi	Ret	Ret	Ret	Ret	6	Ret	12	10	7	Ret	Ret	5	Ret	Ret	Ret
1984	Alfa Romeo 184T	Alfa Romeo 890T 1,5 V8 t	G		BRA	RSA	BEL	SMR	FRA	MON	CAN	DET	DAL	GBR	GER	AUT	NED	ITA	EUR	POR								11	8.
				Riccardo Patrese	Ret	4	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	12	Ret	10	Ret	3	6	8
				Eddie Cheever	4	Ret	Ret	7	Ret	DNQ	11	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	13	9	Ret	17
1985	Alfa Romeo 185T Alfa Romeo 184TB	Alfa Romeo 890T 1,5 V8 t	G		BRA	POR	SMR	MON	CAN	DET	FRA	GBR	GER	AUT	NED	ITA	BEL	EUR	RSA	AUS								0	12.
				Riccardo Patrese	Ret	Ret	Ret	Ret	10	Ret	11	9	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	9	Ret	Ret
				Eddie Cheever	Ret	Ret	Ret	Ret	17	9	10	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	Ret	11	Ret	Ret
1986 –2018: Alfa Romeo deltok ikke
2019	Alfa Romeo C38	Ferrari 064 1.6 V6 t	P		AUS	BHR	CHN	AZE	ESP	MON	CAN	FRA	AUT	GBR	GER	HUN	BEL	ITA	SIN	RUS	JPN	MEX	USA	BRA	ABU			53	8.
				Kimi Räikkönen	8	7	9	10	14	17	15	7	9	8	12	7	16	15	Ret	13	12	Ret	11	4	13
				Antonio Giovinazzi	15	11	15	12	16	19	13	16	10	Ret	13	18	18	9	10	15	14	14	14	5	16
2020	Alfa Romeo C39	Ferrari 065 1.6 V6 t	P		AUT	STY	HUN	GBR	70A	ESP	BEL	ITA	TOS	RUS	EIF	POR	EMI	TUR	BHR	SKR	ABU							8	8.
				Kimi Räikkönen	Ret	11	15	17	15	14	12	13	9	14	12	11	9	15	15	14	12
				Antonio Giovinazzi	9	14	17	14	17	16	Ret	16	Ret	11	10	15	10	Ret	16	13	16
2021	Alfa Romeo C41	Ferrari 066 1.6 V6 t	P		BHR	EMI	POR	ESP	MON	AZE	FRA	STY	AUT	GBR	HUN	BEL	NED	ITA	RUS	TUR	USA	MXC	SAP	QAT	KSA	ABU		13	9.
				Kimi Räikkönen	11	13	Ret	12	11	10	17	11	16	15	10	18	INJ	INJ	8	12	11	8	12	14	15	Ret
				Robert Kubica³													15	14
				Antonio Giovinazzi	12	14	12	15	10	11	15	15	14	13	13	13	14	13	16	11	13	11	14	15	9	Ret
2022	Alfa Romeo C42	Ferrari 067 1.6 V6 t	P		BHR	KSA	AUS	EMI	MIA	ESP	MON	AZE	CAN	GBR	AUT	FRA	HUN	BEL	NED	ITA	SIN	JPN	USA	MXC	SAP	ABU		55	6.
				Zhou Guanyu	10	11	11	15	Ret	Ret	16	Ret	8	Ret	14	16†	13	14	16	10	Ret	16	11	13	12	12
				Valtteri Bottas	6	Ret	8	5	7	6	9	11	7	Ret	11	14	20†	Ret	Ret	13	11	15	Ret	10	9	15
2023	Alfa Romeo C43	Ferrari	P		BHR	KSA	AUS	AZE	MIA	EMI⁴	MON	ESP	CAN	AUT	GBR	HUN	BEL	NED	ITA	SIN	JPN	QAT	USA	MXC	SAP	LSV	ABU	16	9.
				Zhou Guanyu	16	13	9	Ret	16	C	13	9	16	12	15	16	13	Ret	14	12	13	9	13	14	Ret	15	17
				Valtteri Bottas	8	18	11	18	13	C	11	19	10	15	12	12	12	14	10	Ret	Ret	8	12	15	Ret	17	19
2024 - : Alfa Romeo deltok ikke

Noter til tabellene:

† - Brøt Løpet, men ble klassifisert ettersom sjåføren hadde fullført over 90% av løpsdistansen.

Note 1: - Konstruktørmesterskapet ble ikke utdelt før 1958.
Note 2: - Delt kjøring
Note 3: - Kimi Räikkönen testet positivt for Covid-19 på lørdagen under Nederlands Grand Prix 2021. Robert Kubica kjørte for han under Nederlands Grand Prix 2021 og Italias Grand Prix 2021
Note 4: - Emilia Romagna Grand Prix 2023 ble avlyst 17. mai 2023 pga. flom i Emilia-Romagna-regionen. Runde 6 ble ikke tatt av kalenderen derimot, Monacos Grand Prix 2023 vil dermed fremdeles være runde 7

Litteratur

Alan Henry (1985). Brabham, the Grand Prix Cars. Osprey. ISBN 0-905138-36-8.
Nye, Doug (1986). Autocourse history of the Grand Prix car 1966-85. Hazleton publishing. ISBN 0-905138-37-6.

Referanser

^ «Grand Prix Cars - Alfa Romeo 158». ddavid.com. Arkivert fra originalen 7. april 2007. Besøkt 9. juli 2014.
^ «Cooper T86C Alfa Romeo». ultimatecarpage.com. Besøkt 9. juli 2014.
^ Henry (1985) s.159-160
^ Henry (1985) s.171
^ Henry (1985) s.190
^ Franco Lini (januar 1985). «La settima volta dell'Alfa». Quattroruote (på italiensk). 30 (351): 186.
^ «Ligier JS29». statsf1.com. Besøkt 21. november 2009.
^ «Grand Prix cars that never raced». forix.com. Arkivert fra originalen 4. april 2007. Besøkt 26. april 2007.
^ Nye (1985) p. 227
^ Cooper, Sam (30. januar 2023). «Legal loopholes and a $400m lawsuit: Meet Alfa Romeo's new crypto sponsor Stake». PlanetF1 (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. februar 2023. Besøkt 9. februar 2023.
^ Delaney, Michael (8. februar 2023). «Is Alfa Romeo F1 in hot water with Swiss authorities?». F1i.com (på engelsk). Besøkt 9. februar 2023.
^ Kempiński, Przemysław. «Kubica ogłosił swoje plany na sezon 2023». f1.dziel-pasje.pl (på polsk). Besøkt 9. februar 2023.
^ Mee, Lydia (27. januar 2023). «F1 Rumour: Robert Kubica To Leave Sport After New Alfa Romeo Title Sponsor». FanNation / F1Briefings. Besøkt 9. februar 2023. «The Polish driver could be out of the sport.»
^ «Kubica & Delétraz Return To WRT For 2023 FIA WEC | dailysportscar.com». www.dailysportscar.com. Besøkt 9. februar 2023.
^ «Robert Kubica ‘will not’ follow Orlen from Alfa Romeo to AlphaTauri». uk.sports.yahoo.com (på engelsk). Besøkt 9. februar 2023.

Eksterne lenker

(en) Alfa Romeo in Formula One – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Alfa Romeo in Formula One – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata

[ddavid.com-1] «Grand Prix Cars - Alfa Romeo 158». ddavid.com. Arkivert fra originalen 7. april 2007. Besøkt 9. juli 2014.

[Cooper-2] «Cooper T86C Alfa Romeo». ultimatecarpage.com. Besøkt 9. juli 2014.

[3] Henry (1985) s.159-160

[4] Henry (1985) s.171

[5] Henry (1985) s.190

[QR0185-6] Franco Lini (januar 1985). «La settima volta dell'Alfa». Quattroruote (på italiensk). 30 (351): 186.

[statsf1.com-7] «Ligier JS29». statsf1.com. Besøkt 21. november 2009.

[forix.com-8] «Grand Prix cars that never raced». forix.com. Arkivert fra originalen 4. april 2007. Besøkt 26. april 2007.

[9] Nye (1985) p. 227

[10] Cooper, Sam (30. januar 2023). «Legal loopholes and a $400m lawsuit: Meet Alfa Romeo's new crypto sponsor Stake». PlanetF1 (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. februar 2023. Besøkt 9. februar 2023.

[11] Delaney, Michael (8. februar 2023). «Is Alfa Romeo F1 in hot water with Swiss authorities?». F1i.com (på engelsk). Besøkt 9. februar 2023.

[12] Kempiński, Przemysław. «Kubica ogłosił swoje plany na sezon 2023». f1.dziel-pasje.pl (på polsk). Besøkt 9. februar 2023.

[13] Mee, Lydia (27. januar 2023). «F1 Rumour: Robert Kubica To Leave Sport After New Alfa Romeo Title Sponsor». FanNation / F1Briefings. Besøkt 9. februar 2023. «The Polish driver could be out of the sport.»

[14] «Kubica & Delétraz Return To WRT For 2023 FIA WEC | dailysportscar.com». www.dailysportscar.com. Besøkt 9. februar 2023.

[15] «Robert Kubica ‘will not’ follow Orlen from Alfa Romeo to AlphaTauri». uk.sports.yahoo.com (på engelsk). Besøkt 9. februar 2023.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]