Anders Jonsen Reitan
Anders Jonsen Reitan (født 18. juni 1860 i Ålen i Sør-Trøndelag, død 9. februar 1941 samme sted) var en norsk lærer, gårdbruker, lokalhistoriker og lokalpolitiker.
| Anders Jonsen Reitan | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. juni 1860 Ålen | ||
| Død | 9. feb. 1941 (80 år) Ålen | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, politiker, lokalhistoriker, bonde | ||
| Utdannet ved | Klæbu seminar | ||
| Far | Jon Jørgensen Reitan | ||
| Søsken | Jørgen Reitan | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han kom fra en politisk og kulturhistorisk interessert familie som sønn av lærer, gårdbruker og stortingsmann Jon Jørgensen Reitan og Beret Olsdatter Kirkbak på gården Stigran i Ålen. Han var bror av dialektgranskeren Jørgen Reitan og brorsønn av dikter og stortingsmann Anders Jørgensen Reitan. Han giftet seg i 1891 med lærerinne Ingeborg Bersvendsdatter Bårdstu fra Ålen.[1][2]
Vinteren 1878/1879 gikk han på Vonheim folkehøyskole i Gausdal, deretter på Klæbu seminar, noe som kom til å prege ham sterkt i grundtvigiansk retning. De første årene som lærer i hjembygden vikarierte han for sin far, som da satt på Stortinget og i riksretten 1883–1884. Han fikk siden lærerposten etter faren, og virket her til han gikk av i 1929. Resten av sin levetid arbeidet han med bygdeboken Ålen. Boken kom ut første gang i 1936.[2]
Reitan var en ledende venstremann i Ålen.[1] Han var ordfører i Ålen 1902–1904, formann i skolestyret, formann i ligningsnemnden og overformynder. Han var også styreformann i Ålen sparebank.[2]