Anne Grete Hestnes
Anne Grete Hestnes (født 13. januar 1947 i Trondheim) er en norsk arkitekt. Hun er sivilarkitekt MNAL og professor emerita ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). «Hennes fagområde er primært energi og miljø, med hovedfokus på energieffektivisering og bruk av solenergi i bygninger».[1]
Anne Grete Hestnes | |||
---|---|---|---|
Født | 13. jan. 1947 (78 år) Trondheim | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Sivilarkitekt | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Arbeidssted | NTNU |
Hun har sin utdanning fra Massachusetts Institute of Technology, der hun ble Bachelor of science i 1970, og University of California, Berkeley, der hun ble Master of Architecture (M.Arch.) i 1973.
I perioden 1977–1985 arbeidet hun som seniorforsker ved SINTEF Arkitektur og byggteknikk.
Hun ble utnevnt til professor i bygningsteknologi ved NTH (integrert i NTNU fra 1996) i 1985.[2] Denne stillingen hadde hun til hun ble professor emerita.
I 2005 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Chalmers i Göteborg.[3]
I 2010 ble hun tildelt ISES Farrington Daniels Award. Hun mottok prisen for sitt «enestående arbeid og bidrag til arbeidet og kunnskapen om energikonservering og solenergi i bygningsomgivelser».[4] Vanligvis gis denne prisen til kjemikere og fysikere. Hestnes var den første arkitekten, og den første kvinnen, som mottok prisen.[5]
I 2019 ble hun utnevnt til æresmedlem i Norske arkitekters landsforbund (NAL) «for sitt pionerarbeid og forskning på energikonservering og solenergi i bygninger, og for å løfte arkitektrollen innen forskning, energi- og miljøspørsmål».[6]
Teknologi og god arkitektur skal ikke være motsetninger eller danne grunnlag for ulike fagfelt.
Anne Grete Hestenes[7]
Bibliografi
rediger- (no) Publikasjoner av Anne Grete Hestnes i BIBSYS
- (no) Publikasjoner av Anne Grete Hestnes i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
Medlemskap og verv
redigerHestnes er medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi;[8] Norske arkitekters landsforbund og International Solar Energy Society (ISES).
Hun har hatt mange verv gjennom sin karriere, både ved NTNU og ved nasjonale og internasjonale forskningssentre og -organisasjoner, i tillegg til at hun har vært gjeste- og medredaktør og anmelder for flere fagtidsskrifter (Bulletin of Science, Technology & Society, 2006–; Solar Energy, 1996–2006; Sun at Work in Europe (redaksjonsmedlem), 1990– ). Hun er medlem av panelet for vitenskapelig fagfellevurdering for det norske tidsskriftet Arkitektur N (2007– ).
- Noen av vervene er listet opp nedenfor
- I 2002 ble hun, som første kvinne, valgt til president for ISES. Før dette hadde hun vært president for ISES-Europa (1998–2000)[9]
- Direktør ved det nasjonale Forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB), som forsket på nullutslippsbygg, 2009–2012
- Dekan ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU 2002–2005
- Leder for «Hestnesutvalget» I og II
Referanser
rediger- ^ Fra NTNUs profilside
- ^ N.N. (23. mars 1985). «Offisielt fra statsråd». Aftenposten Morgen: 29.
- ^ Ressem, Synnøve (10. februar 2015). «Hestnes blir æresdoktor». Universitetsavisa.
- ^ Sitat fra juryens begrunnelse. Gjengitt på Norsk solenergiforenings nettsted Arkivert 11. februar 2017 hos Wayback Machine.
- ^ Årsrapport, Fakultet for arkitektur og billedkunst, 2011
- ^ «Æresmedlemmer». www.arkitektur.no. Arkivert fra originalen 9. mai 2019. Besøkt 1. oktober 2019.
- ^ Semb, Ingebjørg (16. desember 2016). «Slaget ved Sentralbygg 1». Arkitektnytt (11).
- ^ «NTVAs korte presentasjon av Hestnes». Arkivert fra originalen 11. februar 2017. Besøkt 9. februar 2017.
- ^ ISES' nettsted med foreningens historie