Armeniabjørnebær

planteart i bjørnebærslekta

Armeniabjørnebær (Rubus armeniacus) er en busk i bjørnebærslekta, som tilhører rosefamilien.

Armeniabjørnebær
Nomenklatur
Rubus armeniacus
Populærnavn
armeniabjørnebær,
armensk bjørnebær
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeekte tofrøbladete planter
Ordenroseordenen
Familierosefamilien
Slektbjørnebærslekta
UnderslektRubus subg. Rubus
Miljøvern
Fremmedartslista:
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

HI — Høy risiko 2023

Økologi
Habitat: hager, skog og kratt
Utbredelse: Transkaukasia, forvillet i mange tempererte strøk

Den danner høye, tette kratt. Årsskuddene er svært grove, 1–2,5 cm tykke, grønne med røde kanter og utstyrt med 6–1 mm lange, nesten rette, gulgrønne eller røde torner med en stor rød fot. Bladene er vintergrønne, femkoblede og kritthvite under. Endesmåbladet er langskaftet, bredt, med kort avsatt spiss og grovt dobbelttannet kant. Kronbladene er blekrosa.

Armeniabjørnebær vokser antagelig vilt i Armenia og kanskje Iran. På nordamerikansk engelsk kalles den «Himalayan blackberry», men den forekommer ikke i Himalaya. Den har større og søtere bær enn de ville bjørnebærene i Europa. Kultivarene av bjørnebær som nå selges, nedstammer ofte fra denne arten. Den er forvillet i Europa, Nord-Amerika, Japan og Sør-Afrika, og er mange steder en svært plagsom invaderende art. Den danner ugjennomtrengelige kratt som fortrenger naturlig vegetasjon.

I Norge er forvillet armeniabjørnebær funnet i kyststrøkene fra Oslofjorden til Møre og Romsdal. I Fremmedartslista vurderes arten som høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Galleri

rediger

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata