Asta Kihlbom
Asta Maria Kihlbom (gift Gyllenberg, født 21. mars 1892 i Mariestad, død 15. januar 1984) var en svensk professor i engelsk. Hennes akademiske virke brakte henne også til Storbritannia og til Norge, der hun var professor i Oslo og Bergen.
| Asta Kihlbom | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. mars 1892[1] Mariestad kommune | ||
| Død | 15. jan. 1984[1] (91 år) Lund | ||
| Beskjeftigelse | Filolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lunds universitet (1917) (akademisk grad: mastergrad) Uppsala universitet (1927) (akademisk grad: doktorgrad) | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra kyrkogården, Lund (1984–)[2] | ||
| Utmerkelser | Haakon VIIs Frihetskors Illis quorum (1948) | ||
Virke
redigerKihlbom studerte i Lund, der hun ble fil. kand. i 1916 og fil. mag. i 1917. Studiene fortsatte ved Uppsala universitet, der hun ble fil. lic. i 1923.[3]
I 1925 var hun svensklektor ved University College London.[4] Kihlbom avla i 1926 doktorgrad i Uppsala med en avhandling med tittelen A Contribution to the Study of Fifteenth Century English. Samme år ble hun dosent ved Uppsala universitet.[5] Fra 1926 til 1928 holdt hun også Crown-Princess Louise's Lectureship in Swedish ved University of London.[4] I 1930 vendte hun tilbake til Lunds universitet, der hun hadde dosentstilling til 1949.[5]
Under andre verdenskrig engasjerte Kihlbom seg for norske flyktninger i Sverige og var særskilt opptatt av å hjelpe norske barn med poliomyelitt i Lund.[6]
Fra 1945 til 1948 ledet Kihlbom Svenska institutet i London.[4] I 1949 ble hun professor i engelsk filologi ved Universitetet i Oslo.[7] I Oslo markerte seg som motstander av å ta inn amerikanske studier i faget, noe Sigmund Skard var forkjemper for.[8] Hun lykkes ikke og i 1953 ble hun professor ved Engelsk institutt ved Universitetet i Bergen. Hun var den første kvinne som fikk professorat ved dette universitetet.[9] Kihlbom var professor i Bergen til 1957.
Kihlbom var aktiv i organisasjoner for kvinnelige akademikere. Hun var i 1934 initiativtager til Skånekretsen av Akademiskt bildade kvinnors förening (ABKF), der hun også var leder til 1946.[5] Fra 1942 til 1945 var hun landsleder for Akademiskt bildade kvinnors förening.[10] Fra 1936 til 1948 var hun medlem av stipendkomiteen i International Federation of University Women (IFWU).[3]
Hun var medlem av Selskapet til vitenskapenes fremme.[3]
Kihlbom ble pensjonist i 1959.[5] Hun var gift med professor Walter Gyllenberg.[4]
Utmerkelser
redigerI 1945 ble Kihlbom utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.[11]
Kihlbom mottok Vasamedaljen i gull i 1938 og Illis Quorum i 1948. For sin innsats under andre verdenskrig ble hun tildelt det norske Haakon VIIs Frihetskors og den danske Kong Christian Xs frihetsmedalje, samt en britisk medalje.[3]
Utgivelser (utvalg)
rediger- A Contribution to the Study of Fifteenth Century English, 1926
- England av i dag, 1938
Referanser
rediger- ^ a b Svenskagravar.se, oppført som Kihlbom-Gyllenberg, Asta Maria, www.svenskagravar.se, besøkt 24. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, «Kihlbom-Gyllenberg, Asta Maria», besøkt 27. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Bjørn Steenstrup: Hvem er Hvem? 1973, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1973, s. 300.
- ^ a b c d Davidsson, Åke (red.): Vem är Vem? Skåne, Halland, Blekinge 1966, Stockholm: Bokörlaget Vem er vem, 1966, s. 428.
- ^ a b c d Hallind, Kristina: «Lärda kvinnor i Lund» Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., Kvinnliga akademikers förening 100 år - utställning på Universitetsbiblioteket i Lund 8 mars - 22 maj 2004.
- ^ «Den nye engelsk-professor en god Norges-venn», Aftenposten, morgennummeret 4. oktober 1948, s. 3.
- ^ «Professor Kihlbom 60 år», Aftenposten, aftenutgaven 21. mars 1952, s. 2.
- ^ For Skards perspektiv på striden, se Trans-Atlantica. Memoirs of a Norwegian Americanist, Oslo: Universitetsforlaget, 1978, s. 113ff.
- ^ Kjerstin Gjengedal: «Kvinner i akademia – nei takk!», Hubro, nr. 1, 2012, s. 47.
- ^ «Föreningens historia» Arkivert 10. oktober 2006 hos Wayback Machine., Kvinnliga Akademikers Förening.
- ^ «Æresdoktorer ved Universitetet i Oslo 1945–1956», Universitetet i Oslo