Auguste Escoffier
Georges Auguste Escoffier (født 28. oktober 1846 i Villeneuve-Loubet nær Nice, død 12. februar 1935 i Monte Carlo) var en fransk mesterkokk og kjøkkensjef.
| Auguste Escoffier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Georges Auguste Escoffier 28. okt. 1846[1][2][3][4]  Villeneuve-Loubet (Alpes-Maritimes) | ||
| Død | 12. feb. 1935[1][2][5][3] (88 år) Monte Carlo (Monaco) | ||
| Beskjeftigelse | Kjøkkensjef, restauratør, skribent | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[6] | ||
| Språk | Fransk | ||
| Medlem av | World Association of Chefs Societies (1920–) | ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen (1928–) Ridder av Æreslegionen (1919–) Dannebrogordenen | ||
| Viktige verk | Le guide culinaire | ||
| Signatur | |||
 | |||
Escoffier moderniserte matholdet i stjernerestaurantene (La haute cuisine).[trenger referanse] Han utviklet og rasjonaliserte restaurantpersonalets arbeidsrutiner og la stor vekt på kokkenes oppførsel og fremtoning. De skulle være rene og pene, tobakks- og alkoholfri, ikke høylytte, og ytterst nøyaktige i arbeidet. Han samarbeidet med hotelleieren César Ritz og ble restaurantsjef på Grand hotel i Monte Carlo, Grand National i Luzern, Savoy og Carlton i London, og hotel Ritz i Paris og New York.[trenger referanse]
Han hadde atskillige elever og etterfølgere, deriblant kokker som Paul Thalamas, Paul Jullemier, Eugène Helbodeau og Joseph Donon.[trenger referanse]
Escoffier ga i 1903 ut kokeboken Guide Culinaire, som inneholder cirka 5 000 oppskrifter, deriblant flere klassiske retter som dessertene Pære Belle Hélène[7] og Pêche Melba. Den sistnevnte tilkom under operasesongen 1892–1893, da Escoffier var kjøkkensjef ved Savoy i London, som en hyllest til den australske operasangerinnen Nellie Melba. Videre inneholder kokeboken en av de tidligste nedtegnede oppskrifter for Crêpes Suzette (flamberte pannekaker), selv om Escoffier selv ikke antas å være opphavsmann til oppskriften.[trenger referanse]
Bibliografi (utvalg)
rediger- L'aide-mémoire culinaire. Suivi d'une étude sur les vins français et étrangers à l'usage des cuisiniers, mâitres d'hôtel et garçons de restaurant. Flammarion, Paris 2006, ISBN 978-2-08-120117-0 (Nachdr. d. Ausg. Paris 1919).
- Les fleurs en cire. Bibliothèque de „L'art culinaire“, Paris 1910.
- Le livre des menus. Flammarion, Paris 1912 (Complèment indispensable du „Guide culinaire“).
- Le riz. L'aliment le meilleur, le plus nutritif. Flammarion, Paris 1927.
- Souvenirs inédits. 75 ans au service de l'art culinaire. Neuaufl. Laffitte, Paris 1985, ISBN 2-86276-092-7 (selvbiografi)
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 146736[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID escoffierau[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Georges Auguste Escoffier, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id escoffier-georges-auguste, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=auguste;n=escoffier;oc=1[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI mkz111p55m7sthq, utgitt 17. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lawson, Nigella (28. april 2004). «AT MY TABLE; A Marriage of Simplicity and Sophistication». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. juli 2024.