Belgisk øl
Belgisk øl produseres i nærmere 1 500 forskjellige sorter, og ved bruk av fire forskjellige gjæringsmetoder. Enkelte landsdeler kan være kjent for bestemte ølsorter.
Belgisk øl | |||
---|---|---|---|
Type | Øltype | ||
Opprinnelse | Belgia | ||
Trappistøl blir produsert av klostre knyttet til trappistordenen, og gir støtte til veldedige formål. Belgisk øl blir brukt i matlagingen i hjemmet og på restaurant. Det blir også brukt i den industrielle matvareproduksjonen, som for eksempel ved øl-vasket ost. Flere organisasjoner arbeider for et ansvarlig ølkonsum. Bærekraft har blitt en del av ølkulturen, blant annet gjennom gjennvinnbar forpakning og redusert vannforbruk i produksjonen. Fra 1980-årene har antallet mikrobryggerier vokst betydelig.[1]
Belgisk øl produseres etter fire ulike gjæringsmetoder, noe som gir store variasjoner:[2]
- spontangjæring, som gir unike ølslag i Europa, blant annet øltypene lambic, geuze og kriek.
- overgjæring, som brukes for å lage trappistøl, lyst øl og en rekke spesialøl.
- blandet gjæring, som brukes for å lage mørkt øl
- undergjæring, som brukes for pilsner-typen.
Ulike institusjoner gir i Belgia utdannelse i zythologi, ølkunnskap eller ølstudier. Zythos var et sterkt gresk ingefærøl fremstilt av byggmalt.[3]
Belgisk ølkultur ble i 2016 oppført på UNESCOs liste over den immaterielle kulturarv.[1]
Referanser
rediger- ^ a b «UNESCO - Beer culture in Belgium». ich.unesco.org (på engelsk). Besøkt 11. juli 2023.
- ^ «Immaterieel Cultureel Erfgoed Vlaanderen». web.archive.org. 10. september 2017. Arkivert fra originalen 10. september 2017. Besøkt 11. juli 2023.
- ^ «Mack's bryggeri gjennom 75 år : 1877-1952». www.nb.no. s. 9. Besøkt 11. juli 2023.
Eksterne lenker
rediger- (nl) Offisielt nettsted
- (fr) Offisielt nettsted
- (de) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Beers of Belgium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons