Benådning
Benådning er fullstendig eller delvis ettergivelse av straff etter falt dom.[1]
Norge
redigerI Norge gis benådning etter Grunnloven § 20 («Kongen har rett til i statsrådet å benåde forbrytere etter at dom er falt.») av Kongen.[1] Sakene forberedes av Justisdepartementet og fremmes i Statsråd. Departmentet har fått delegert fullmakt til å avslå benådning, men anledningen til å gi benådning tilligger Kongen, det vil si Kongen i statsråd etter konstitusjonell statsrett.
Statistikk over benådningssaker i perioden 2004–2013 viser at antallet benådninger varierer fra år til år, men generelt holdes på et lavt nivå. I 2004 ble det behandlet 142 søknader om benådning, hvorav 14 ble innvilget. Til sammenligning ble det i 2013 behandlet 97 søknader, hvorav 11 ble innvilget.[2]
Benådningsinstituttet fikk fornyet oppmerksomhet høsten 2005 da det ble hevdet at kriminelle hadde kjøpt legeerklæringer for å få benådning.[3]
I Norge var frem til 2010 benådningen unntatt offentligheten, og per oktober 2017 er saksdokumentene i en benådningssak hemmelige.[4] Hverken avslag eller benådning begrunnes.[4] Benådning kan innebære at straffen ettergis i sin helhet eller at den blir gjort betinget med 2 års prøvetid.[1]
USA
redigerI USA har det vist seg at hvite har en fire ganger større sjanse for å bli benådet enn etniske minoriteter.[5]
Referanser
rediger- ^ a b c «Benåding - Kriminalomsorgen.no». www.kriminalomsorgen.no. Besøkt 21. juli 2022.
- ^ https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/9321/129425465.pdf
- ^ «Selger falske legeerklæringer til kriminelle». www.dn.no (på norsk). Besøkt 10. oktober 2017.
- ^ a b «Det kan ikke utelukkes at Odd Nerdrum ble benådet fordi han er Odd Nerdrum | Andreas Slettholm». Aftenposten. Besøkt 10. oktober 2017.
- ^ LaFleur, Dafna Linzer,Jennifer (3. desember 2011). «Presidential Pardons Heavily Favor Whites — ProPublica». ProPublica (på engelsk). Besøkt 11. oktober 2017.