Betongfagarbeider

Betongfagarbeider er en person som arbeider med både forskaling, armering og støping. En betongfagarbeider produserer betongkonstruksjoner innen bygg- og anleggsvirksomhet.^[1] Tidligere var disse fordelt på flere fagbrev; forskalingssnekker, jernbinder og betongindustriarbeider. Det ble endret etter Kunnskapsløftet i 2006.

Fag

Fra begynnelsen av 1900-tallet kom betong gradvis inn som et viktig materiale i norske fundamenterings- og grunnarbeider. Norges klima og ofte vanskelige grunnforhold har medført at vi i dag har høy kompetanse innen betongarbeid.

Faget inkluderer:

Grunnarbeid på bygg- og anleggsplasser. Man måler opp og deltar i utgravingsarbeidene, sikrer grøftearbeider, legger drensledninger og klargjør byggeplassen for fundamenteringsarbeidene
Lese forskalingstegninger og armeringstegninger
Bygge forskalinger, enten tradisjonell forskaling eller systemforskaling
Støpe fundamenter og andre betongkonstruksjoner. Faget omfatter vinterstøping, støping under vann, sprøytestøping, vakumbehandling, støping med fasadebetong, støping i glideformer, injisering av konstruksjoner, etterarbeid og arbeid med rehabilitering av skadet betong
Grunnleggende stilasbygging
HMS-arbeid på arbeidsplassen, f.eks. som verneombud

Betongfagarbeider jobber oftest i arbeidslag som kan bestå av 3-10 betongfagarbeidere og er ledet av en lagbas.

Yrkeskompetanse får man etter 2 års videregående opplæring i skole og to år i lære.

Vg1: Bygg- og anleggsteknikk
Vg2: Byggteknikk
Toårig læretid i bedrift i Betongfaget
Etter endt læretid avlegges fagprøve.

Et eventuelt opplegg tilbys også gjennom TAF-ordningen på utvalgte skoler.

Referanser

^ «Betongfagarbeider», Utdanning.no

Eksterne lenker

«Betongfagarbeider», Jobbfeber.no

Autoritetsdata

[1] «Betongfagarbeider», Utdanning.no

[1]