Bråtengata 7 (Moss)
Bråtengata 7 er et bevart hus som ligger på Fiske i Moss. Huset ble brukt som arbeiderbolig på 1800- og 1900-tallet. Bråtengata 7 ble bygget før 1893, og hadde på den tiden matrikkelnummer 462d.[1] Fram til 1920 var adressen "Braatengaden 11",[2] før adressen endret seg wet sted mellom 1920 og 1930 til "Bråtengata 7".[2] Huset er regulert for bevaring på bakgrunn av sitt kulturhistoriske arbeiderstrøk på 1800-tallet, og er derfor vernet etter Plan- og bygningsloven (PBL).[3] Huset er nå blitt et kulturminne, med id 237500-0.[3]
| Bråtengata 7 (Moss) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Bråtengata 7 | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Fiske | ||
| Sted | Moss | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Arbeiderbolig | ||
| Ferdigstilt | Ca. 1893 | ||
| Bygningsdata | |||
| Etasjer | 1-2 etasjes hus, med matkjeller | ||
| Kart | |||
 Bråtengata 7 (Moss) 59°25′56″N 10°38′59″Ø | |||
| Kulturminne-ID | 237500-0 |
|---|---|
| Informasjon fra Kulturminnesøk.no | Boligen ligger plassert langs gateløpet i Bråtengata. |
| Oppført/ endret (år) | Bygget før år 1893. |
| Byggestil, materialer | Det er en trehusbebyggelse med bruk av trepanel. Byggestilen er empire fra 1800-tallet. |
| Husnummer | 1/780. |
| Matrikkelnummer | 462 d. |
| Gård/ Bruk | Bygningen er en arbeiderbolig og vernet på bakgrunn av kulturhistorisk verdi fra 1800-tallet. Boligen har beholdt bakgårdsmiljø. |
Byggestil
redigerBråtengata 7 ble opprinnelig bygget før 1893, og ble bygget som en arbeiderbolig under den industrielle revolusjonen i Norge. Huset representerer den klassiske empirestil. Empirestil er en byggestil som innebærer lite dekorasjon og utsmykking, samt er huset i symmetri hvor byggemateriale er av treverk. Disse elementene gjenspeiles i Bråtengata 7, hvor fasaden viser lite dekorasjon og utsmykking, men huset er i symmetri kledd i treverk. Treverket er lagt horisontalt, hvor bygningen trolig har vært bygget originalt som et lafthus. Videre har huset et saltak i rød murstein, og grunnmuren er av stein. Bygningen er høy, med firefagsvindu i første etasje samt to firefagsvindu i andre etasje. Det er mulig å åpne alle fire vinduer, men de er trolig byttet ut fra den originale boligen.[4]
Bråtengata 7 har gjennomgått en del endringer fra huset ble bygget på 1800-tallet og frem til i dag. Den 18. juli 1930 fikk Johan Andresen tillatelse til å bygge uthus inntil Moss Glassverk sitt lagerskur, samt bruke glassverkets vegg som sin bakvegg under utbygging.[5] Arealet på tomten ble dermed omgjort til 680,2m2, hvor dette gjaldt både uthus og bolig.[6] Selve boligen fikk ett areal på 306m2.[2]
-
Byggetegning av utvidelse år 1930.
Historie
redigerMoss ble opprettet som bykommune i 1837 da lokalt selvstyre ble innført.[7] Moss hadde både kverner og saltkokerier allerede fra middelalderen, og fra 1500-tallet ble også sagbruksdrift og trelasthandel etablert. Videre i 1560 ble Moss omtalt som ladested og ble kjøpstad i 1720, etter at Moss Jernverk ble satt i drift i 1704.[7] I 1720 ble Moss en by som hadde kjøpstatsprivilieger, altså rettigheter til å drive handel. Denne utviklingen ble starten på den industrielle revolusjonen i Moss. Som følge av nedleggelsen av jernverket i 1876 ble hovedbygningen, Konventionsgården fra 1788 et viktig historisk bygg i Moss. Det var her Mossekonvensjonen ble undertegnet i 1814. [7]
Den moderne industrialiseringen i Moss startet i siste halvdel av 1800-tallet. Moss etablerte blant annet hermetikkfabrikker, fabrikker for oljeklær som merket Helly Hansen, samt en treforedlingsvirksomhet av M. Peterson & Søn, også kjent som Moss Cellulosefabrikk.[7] Videre etablerte Moss Glassverk seg på Jeløy, som bidro med mange nye arbeidsplasser for innbyggerne i Moss. Industrialiseringen bidro til en urbanisering som økte befolkningen i bykjernen.
I neste omgang av industrialiseringen oppstod behovet for kraner og kaianlegg, som videre resulterte i investeringer i verksted samt verftsindustri.[8] Verftene, glassverket og cellulosefabrikken var nå de dominerende fabrikkene i byen, samt utgjorde de fleste arbeidsplassene. Den nye industrien førte til en arbeiderklasse som preget bybildet. Samtidig som arbeidertallet vokste, ble stadig flere bedrifter omgjort til aksjeselskaper. Moss var nå en industriby som gjorde at vi fikk mange innflyttere fra svenske bygder, våler, råde og andre byer i Norge.[7] I 1878 ble Jeløy innlemmet i Moss kommune og ble brukt som et rent industriområde, med både Moss Glassverk, byens skipsverft og de to mekaniske verkstedene fikk plass her.[9] I Moss slik som i mange norske industribyer skapte industrialiseringen arbeidsplasser i fabrikker og verksteder, som var med på å øke inntekten til familier. Dette gjaldt spesielt for området Bråtengata, som lå godt plassert i forholdt til å finne seg en arbeidsplass i spesielt på Moss Glassverk. Moss vokste dermed fram til en større by, som også førte til at den demografiske strukturen i byen endret seg. Dette påvirket også Bråtengata hvor det ble bygget flere arbeiderboliger, grunnet sin nære beliggenhet til Moss Glassverk.[10]
Bråtengata 7 ble bygget før 1893 og var en arbeiderbolig under den industrielle revolusjonen. Bråtengata var bostedet til mange arbeidere, hvor hele Bråtengaten tilhørte arbeiderklassen. I tillegg hadde Bråtengata flere små dagligvare butikker som bakerier, kiosker og noen av husene hadde verksteder i hagen. På andre siden av Bråtengata 7 lå den lokale fiskebutikken hvor man kunne kjøpe fersk fisk.[9]
Utviklingen av industrien krevde ikke bare arbeidskraft, men også bedre infrastruktur. Veier, Moss havn og jernbanen ble utviklet som gjorde det lettere for transport mellom Moss og andre byer. Videre økte muligheten for å selge varer på et større nasjonalt og internasjonalt marked.[8] Selv om flere fikk arbeid og mange fikk bedre levestandard gjaldt ikke det alle. Flere utfordringer oppstod blant arbeiderklassen, hvor de måtte jobbe under dårlige arbeidskår, lange dager og lave lønninger.[9] Industrialiseringen førte dermed til fremvekst av arbeiderklassen, som etter hvert begynte å organisere seg i fagforeninger.[11] De kjempet for bedre arbeidskår for arbeiderene, som bidro positivt til livet for arbeiderne i Moss både sosialt og politisk.
Beboere
redigerBråtengata 7 er i dag en enebolig, men det har bodd mange der mellom 1800- og 1900-tallet. Under industrialiseringen av Norge het "Bråtengata 7", "Braatengaden 11", og var delt inn i 3 leiligheter. De var relativt små, og det bodde mange mennesker på få kvadratmeter. Jacob Sørensen stod som eier av huset.[2]. Under folketellingen i 1914 bodde den største familien på seks personer i leilighet nummer 001.[12] Det var Johan fra Rygge og Hanna fra Moss som giftet seg og fikk tre barn: Louise, Aagot og Elsa.[12] Johan arbeidet som kjører for Moss Glassverk, mens Hanna var husmor. Videre i folketellinga fra 1930 bodde familien Andresen der fortsatt, men hadde nå fått to sønner Viktor og Johan.[13] De andre leilighetene var fortsatt bebodd, men med ulike familier.
Jacob Sørensen var eier av huset fra 1884 –1933, og i 1923 utvidet han boligen fra 297 km2 til 306 km2.[2] I 1933 tok Kristian Andresen over som eier. [2] Familien Andresen bodde i Bråtengata når den byttet gatenavn fra "Braatengaden 11" til "Bråtengata 7".
Beboere i "Braatengade 11" på 1914-tallet:[14]
Leiligheten 001
- Johan Kristian Andresen (f. 1884-10-08) arbeidet som kjører for Moss Glassverk.
- Hanna Karine Laurensje Andresen (f. 1883-11-07) var hustru og gift med Johan.
- Lovise Josefine Andresen (f. 1907-20-04) var datter.
- Aagot Charlotte Andresen (f. 1909-09-09) var datter.
- Elsa Marie Andresen (f. 1911-28-12) var datter.
- Karl Kristian Juliusen (f. 1885-12-07) arbeidet som kjører.
Leilighet 002
- Severin Julius Sørensen (1841-15-02) var eier av boligen, ugift og arbeidet som snekker.
Leilighet 003
- Johan Gabrielsen (f. 1857-28.03) arbeidet som sjømann.
- Sesilie Gabrielsen (f. 185?-23-04) var gift med Johan og hustru.
Beboere i "Bråtengata 7" på 1930-tallet:[15]
Leilighet 001
- Karoline Mathilde Lauritsen (f. 1856-10-04) var ugift og bodde alene.
Leilighet 002
- Andreas Olafsen (f. 1896-07-08) arbeidet som platearbeider på Moss Værft & Dokk.
- Kristen Eline Olafsen (f. 1896-12-31) var hustru og gift med Andreas.
- Marit Elisabeth Olafsen (f. 1917-11-15) var barn.
- Reidun Margareth Olafsen (f. 1919-11-25) var barn.
Leilighet 003
- Johan Kristian Andresen (f. 1884-10-08) arbeidet som kjører for Moss Glassverk.
- Hanna Karine Laurensje Andresen (f. 1883-11-07) var hustru og gift med Johan.
- Lovise Josefine Andresen (f. 1907-20-04) var datter og arbeidet på den Østlandske Blik.
- Aagot Charlotte Andresen (f. 1909-09-09) var datter og arbeidet med mekanisk veveri.
- Elsa Marie Andresen (f. 1911-28-12) var datter.
- Johan Verner Andresen (f. 1916-09-09) var sønn.
- Viktor Emanuel Andresen (f. 1920-01-12) var sønn.
Referanser
rediger- ^ «Moss Matrikkel 1884». www.mosshistorielag.no. Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ a b c d e f «Moss Historielag - Omadresserer». login.microsoftonline.com. Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ a b «Kart - Kulturminnesøk». Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «FINN kart - en ledende norsk karttjeneste». FINN.no. Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ Weblager. Bråtengata 7. Besøkt 23. oktober 2024.https://weblager.no/file/rest/buildingproject/download/31718132
- ^ Weblager. Målebrev. Besøkt 23. oktober 2024. https://weblager.no/file/rest/buildingproject/download/31863551
- ^ a b c d e Haugen, Morten O. (10. september 2024). «Moss». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ a b Dørum, Knut (10. september 2024). «norsk industrihistorie før 1940». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ a b c Informasjonsdag Hus og Folk i Moss. https://mosshistorielag.no/MossHistorielag/MossBysHistorie/MossBysHistorie-bind_3.pdf
- ^ «Moss Glassverk AS - Stolt produsent av glassemballasje i 101 år». digitaltmuseum.no. Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ Gisle, Jon (19. september 2024). «fagforening». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ a b «001* - 037* Braatengate 11 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Kommunal folketelling 1914 for Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «003* - 034* Bråtengt. 7 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Kommunal folketelling 1930 for Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «037* Braatengate 11 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Kommunal folketelling 1914 for Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.
- ^ «034* Bråtengt. 7 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Kommunal folketelling 1930 for Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024.