Carl G. Barth
Carl Georg Lange Barth (1860–1939) var en norskfødt amerikansk ingeniør, oppfinner og matematiker.[4][5] Barth tok utdanning og arbeidet noen år i Norge, og ble en fremstående ingeniør etter at han utvandret til USA.[6] Han samarbeidet med Frederick Winslow Taylor om å utvikle vitenskapelig arbeidsdeling i moderne fabrikkdrift.[7][8][9][10][11][12] Barth utviklet en sirkulær regnestav, kjent som Barth's Merry-Go-Around.[5]
| Carl G. Barth | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. feb. 1860[1][2] Oslo[1] | ||
| Død | 28. okt. 1939[2] (79 år) Philadelphia | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, ingeniør, foreleser | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Jacob Bøckmann Barth[1] | ||
| Søsken | Charlotte Barth Inger Barth Agnar Barth | ||
| Nasjonalitet | USA Norge | ||
| Medlem av | American Society of Mechanical Engineers[3] American Association for the Advancement of Science[3] Taylor Society[3] American Economic Association | ||
Liv
rediger
Carl Georg Lange Barth ble født 28. februar 1860.[13] Han var sønn av Jacob Bøckmann Barth og hustru Adelaide Magdalene, født Lange.[7][8] Bestefaren Carl Georg Lange var prost i Hadsel.[14] Faren var Norges første teoretisk utdannede forstmann. Han vokste opp på Lillehammer, hvor faren var statens forstmester (skogforvalter) for Gudbrandsdalen og Valdres. Faren var fritenker, noe som preget Carls livsanskuelse.[7][8][15]
Han gikk Hortens tekniske skole og arbeidet så i fire år ved Horten Verft.[7][8][9][5]
Barth utvandret 21 år gammel til Amerika. Noen måneder senere fulgte hans forlovede etter, og de giftet seg og stiftet familie.[8][9] Han giftet seg 4. mars 1882 i Philadelphia med Henrikke Jakobine Fredriksen (født 1857).[13]
Virke
redigerBarth skal ikke ha kunnet særlig med engelsk da han kom til Amerika, men imponerte med sine grundige arbeidstegninger og fikk arbeid ved William Sellers & Co. i Philadelphia, som produserte verktøymaskiner. Han ble etter hvert firmaets best betalte konstruktør. Det var også i tiden ved William Sellers & Co. at Barth ble kjent med Frederick Winslow Taylor, som tok oppdrag som rådgivende ingeniør.[7][8]
Barth underviste ved flere tekniske skoler. I 1899 ble han overtalt av Taylor til å arbeide sammen med ham ved Bethlehem Steel, hvor Taylor og hans assistent Henry Gantt prøvde å rasjonalisere produksjonen. Barth var gruppens fremste matematiker, og han utviklet avanserte regnestaver for metallskjæring. I 1901, da Taylor røk uklar med ledelsen ved Bethlehem Steel, fortsatte de sitt arbeid ved William Sellers & Co. i Philadelphia.[7][8][9][11][12]
Taylor, Barth og Gantt kom frem til mange av prinsippene for vitenskapelig arbeidsdeling, eller taylorismen, som de utla i bøker, artikler og foredrag.[7][8][9][10][11][12] Barth arbeidet med utvikling av lønnssystemer og er kjent for analyser av tallmaterialet innhentet fra tidsstudiene.[16] Ett av prinsippene handlet om profesjonell ledelse. Barth mente, som Taylor, at ledelse måtte funderes på overlegen kunnskap, ikke på eierskap. Barth var antikapitalist.[17]
Barth arbeidet resten av sin karriere som rådgivende ingeniør. Han foreleste ved Harvard University og University of Chicago.[7][8][9][10] Han avslo flere tilbud om professorater og lederstillinger.[7]
Referanser
rediger- ^ a b c Digitalarkivet, «Ministerialbok for Grønland prestegjeld 1859–1861 (0301M5)», type referanse kirkebok, besøkt 9. september 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Carl Georg Barth, SNAC Ark-ID w6jd4xb3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Norges ingeniør- og teknologorganisasjon, «Ingeniører og teknikere i NITO», side(r) 13, bind 1, utgitt 1964[Hentet fra Wikidata]
- ^ Manning, Florence M. (1943). «CARL G. BARTH, 1860-1939: A SKETCH». Norwegian-American Studies (på engelsk). 13 (1): 114–132. ISSN 2643-8437. doi:10.1353/nor.1943.a798877. Besøkt 18. oktober 2023.
- ^ a b c Søbye, Espen (1992). Ingen vei hjem. no: Aschehoug. ISBN 8203164633.
- ^ Baggethun, Rolf (1980). Horten ingeniørhøgskole - Horten tekniske skole. Ingeniørhøgskolen.
- ^ a b c d e f g h i Minneord om Carl G. Barth, skrevet av Magnus Bjorndal, publisert i Nordisk Tidende (New York) og Teknisk Ukeblad (Oslo) 30. november 1939.
- ^ a b c d e f g h i Manning, Florence M. (1943). «Carl G. Barth, 1860–1939: A Sketch». Norwegian-American Studies (på engelsk). 13: 114–132. ISSN 0078-1983. doi:10.1353/nor.1943.a798877. Arkivert fra originalen 6. juni 2014. Besøkt 9. september 2023.
- ^ a b c d e f Ukjent forfatter (1998) [1944]. «Barth, Carl Georg Lange». Dictionary of American Biography (på engelsk). 2. supplementsbind. Utgitt av Thomson Gale (digital utg.). New York: Charles Scribner’s Sons. ISBN 978-0-684-80611-2.
- ^ a b c Svendsen, Frithjof (1962). «Vår stand». I Gunvaldsen, T. Ingeniører og teknikere i NITO. 1. Utgitt av Norges ingeniør- og teknikerorganisasjon (NITO). Stavanger: Dreyer. s. 13.
- ^ a b c Hellern, Bernhard (1946). «Rasjonaliseringens historiske utvikling». Rasjonell bedriftsledelse. Oslo: Norges Industriforbund. s. 1–6.
- ^ a b c Chamberlain, Edwin J. (2013). «Carl Barth and His Machine Shop Slide Rules». I Keine, Karl. Computing for Science, Engineering, and Production: Mathematical tools for the second industrial revolution (på engelsk). Paper fra det 19. internasjonale møtet for samlere av historiske datainstrumenter i Berlin 11.–12. oktober 2013. Norderstedt: Books on Demand. s. 163–194. ISBN 3-7322-8138-8.
- ^ a b Steffens, Haagen Krog (1911). Norske Slægter 1912. no: Gyldendalske Boghandel.
- ^ Skinnemoen, Knut (1979). Forstmester J.B. Barth. Elverum: Norsk skogbruksmuseum. ISBN 8271040499.
- ^ Strand, Lars (1999). «Jacob Barth». Norsk biografisk leksikon (digital utg.). snl.no. Besøkt 9. september 2023.
- ^ Holt, Knut (1969). Bedriften. Oslo: Aschehoug.
- ^ Drucker, Peter F. (1993). «The Rise of the Knowlegde Society» (PDF). The Wilson Quarterly (på engelsk). 17 (2): 62. ISSN 0363-3276.