Carl P. Wright

norsk politiker

Carl August Petersen Wright (1893–1961) var en norsk forretningsmann, motstandsmann og Høyrepolitiker fra Porsgrunn. Wright var stortingsrepresentant for valgkretsen Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker i tre perioder 1937–1953, og ordfører i Porsgrunn 1931–36.[4]

Carl P. Wright
Født7. sep. 1893[1][2][3]Rediger på Wikidata
Porsgrunn
Død28. apr. 1961[2][3]Rediger på Wikidata (67 år)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
FarAlfred P. Wright
MorHelene Gulbranson
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
Ordfører i Porsgrunn
1931–1936
ValgkretsPorsgrunn
Stortingsrepresentant
1937–1953
ValgkretsKjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker

Under andre verdenskrig deltok Wright i kampene i april og i mai 1940, i motstandsarbeidet i Telemark og i det norske eksilforsvaret.

Familie og yrke

rediger

Hans far Alfred P. Wright var også forretningsmann i Porsgrunn og stortingsrepresentant. Hans mor Helene Gulbranson var datter av godseier Carl August Gulbranson, av Gulbransonfamilien. Carl Wright vokste opp i Porsgrunn og tok eksamen ved Oslo Handelsgymnasium 1913. Han etterfulgte faren som bedriftsleder for P. M. Petersen & Søn, hvor han ble eneinnehaver 1930.[5][6] I 1920 ble han disponent for Norrøna A/S som produserte slipeskiver, møllesteiner og treslipesteiner for eksport. Han var administrerende direktør fra 1927 til sin død.

Wright var fetter av Høyesterettsadvokat Carl August Gulbranson.

Politikk

rediger

Han satt i Porsgrunn bystyre 1922–58[7]. I 1928 var han en kort periode varaordfører. Deretter ble han valgt til ordfører 1931-1934 og 1934-1936.

Han var samtidig fylkessekretær i Telemark Høyre 1921-1936 og medlem av Høyres sentralstyre 1938–1948.[4] Ved stortingsvalget 1933 ble han vararepresentant nr 1 for Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker. Til tross for at Høyre gikk noe tilbake i stortingsvalget 1949 ble Wright gjenvalgt. På Stortinget satt han i Stortingets protokollkomité de to siste periodene. Til stortingsvalget 1953 ble valgordningen endret og fylkene ble valgkretser. Carl P. Wright som tidligere bare hadde representert byene, ble da forkastet i nominasjonen til fordel for John Lyng.[8]

Etter å ha blitt forkastet i renominasjonen til Stortinget, ble Wright mindre aktiv politisk. Han tok imidlertid en rekke verv som president i Norges Forsvarsforening 1957–1961, styremedlem i Det norske Flyktningeråd, styremedlem i Hjartdøla kraftverk 1956-1959, styremedlem i Bagn kraftverk 1956-1959, styremedlem i Åbjøra kraftverk 1956-1959, styremedlem i Utskrevne marineoffiserers samfund, styreformann i Norsk-Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening [9]

Wright var en aktiv katolikk og rådgiver for biskop Jacob Mangers. Han ble aktiv i kampen for å få fjernet grunnlovsforbudet mot jesuittene og ble kontaktmann mellom kirken og de politiske partiene da denne saken kom opp på stortingsagendaen i 1956.[10] Særlig i Arbeiderpartiet fikk han gjennomslag. Grunnloven ble endret 1. november 1956.

Andre verdenskrig

rediger

Wright deltok i kampene etter Nazi-Tysklands invasjon av Norge 9. april 1940. Etter at okkupasjonen var et faktum, var han med på å organisere det første motstandsarbeidet i Telemark, sammen med Sverre Løberg og deres venner Didrik Cappelen senior og Didrik Cappelen junior i Skien. Wright var redaktør for motstandsavisen Alt for Norge[11] og ble medlem av «Kretsen», han var derfor med på «Grimelundsmøtene» på Grimelund gård.[12][13][14]

Han ble arrestert av Gestapo og satt på Møllergata 19 fra 20. oktober til 11. november 1941, deretter Grini fangeleir til 21. november, og da igjen Møllergata 19 til 6. februar 1942[15] På grunn av torturen han ble utsatt for i Møllergata 19, ble han overført til Ullevål sykehus, hvor han klarte å rømme.[16] Han kom seg deretter over til Sverige og videre til Storbritannia. Der ble han godtatt som offisersaspirant i Marinen, til tross for at han var 49 år. Han var marineoffiser fra 1942 til 1945 og aktiv med både militære oppgaver og offentlige verv frem til frigjøringen.[17]

Utmerkelser

rediger

En byste av Wright, utført av Marit Benthe Norheim, ble avduket i Rådhusparken i Porsgrunn i 1993.[18]

Referanser

rediger
  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 775[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Carl August Petersen Wright, Store norske leksikon-ID Carl_August_Petersen_Wright[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Eg. Carl August Petersen Wright, Norsk biografisk leksikon ID Carl_P._Wright, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b «Carl P. Wright». Stortinget.no. 
  5. ^ Hvem er hvem i næringslivet?. Oslo: I kommisjon hos Halvorsen & Larsen. 1939. s. 960. 
  6. ^ Bystrøm, Harald Bache (1993). Gatelangs i Porsgrunn. [Skien]: Grenmar forl. s. 154. ISBN 8299299802. 
  7. ^ Norske kommunalpolitikere. 2. Oslo: Bokdepotet. 1956. s. 32. 
  8. ^ Lyng, John (1973). Vaktskifte : erindringer 1953-1965. Oslo: Cappelen. s. 12–13. ISBN 8202028698. 
  9. ^ Norsk-Tsjekkoslovakisk Forenings Jubileumsblad. Oslo. 1960. 
  10. ^ Langslet, Lars Roar, red. (1993). Den Katolske kirke i Norge : fra kristningen til idag. Oslo: Aschehoug. s. 511. ISBN 8203220126. 
  11. ^ Taraldsen, Kristen (1999). Motstandspionérene. Friluftsforl. s. 72. ISBN 8291495211. 
  12. ^ Birkenes, Jon (1982). Milorg i D 17 (nedre Telemark) 1940-45. Skien: Selskapet for Skien bys vel. 
  13. ^ Vi er fri! : Skien i krigsårene 1940-45. Skien: Skien historielag. 1995. s. 41-42. ISBN 8299349303. 
  14. ^ Kluge, Rolf (1970). Hjemmefrontledelsen tar form : kretsen dannes sommeren 1941. Oslo: Universitetsforlaget. 
  15. ^ Jan Christensen og Hans Cappelen: «Opprettelsen av Skiensgruppa og arrestasjonene av Cappelen og Wright», Ætt og Annet nr 3 - 2019, Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2019, side 19-25.
  16. ^ Sønsteby, Gunnar (1996). Rapport fra "Nr 24". Oslo: Orion. s. 38. ISBN 8245801534. 
  17. ^ Kai Arvid Køhler (1988). «Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa». Okkupasjonsårene i Porsgrunn 1940-1945. Porsgrunn: Historiekomiteen for krigstiden. s. 177–182. 
  18. ^ «Wrights byste avduket i går». Porsgrunns Dagblad 1993.09.08. 1993. s. 11. 

Eksterne lenker

rediger