Ceanothus

Ceanothus er ei slekt i trollheggfamilien som er utbredt i Nord- og Mellom-Amerika.

Ceanothus
Ceanothus impressus
Nomenklatur
Ceanothus L.
Klassifikasjon
Rike		planter
Gruppe		karplanter
Gruppe		egentlige tofrøbladete planter
Gruppe		rosider
Orden		roseordenen
Familie		trollheggfamilien
Økologi
Antall arter:		55
Habitat:		skog og kratt
Utbredelse:		Nord- og Mellom-Amerika
Inndelt i

De fleste artene er 0,5–3 m høye busker, men to arter i California blir små trær som er 6–7 m høye. Noen arter er eviggrønne og andre løvfellende. Bladene kan sitte spredt eller motsatt, og de kan være fjærnervede eller ha tre hovednerver fra basis. Torner finnes hos noen arter. Buskene lever i symbiose med aktinobakterier i slekta Frankia. Bakteriene finnes i utvekster på røttene og fikserer nitrogen fra lufta.

Blomsterstanden er endestilt eller sitter i bladhjørnene. Den består av kvaster som er samlet i skjermer, klaser eller topper. Blomstene er tvekjønnede og som regel mindre enn 5 mm. Det er oftest 5 begerblad og 5 kronblad med samme farge; de kan være hvite til mørkeblå eller rosa. Det er som regel 5 pollenbærere som sitter motsatt av kronbladene. Fruktknuten er halvveis oversittende, og det er 3 grifler. Frukten er en kapsel.

Ceanothus er viktig i chaparral-vegetasjonen i California, og andre arter vokser som undervegetasjon i skog. Fire arter er spesialisert til å vokse på ultramafisk jordsmonn. Slekta omfatter omtrent 55 arter. Artsrikdommen er størst i vestlige Nord-Amerika og spesielt i California. Det finnes også noen få arter i østlige Nord-Amerika og i Mellom-Amerika sørover til Guatemala. Ofte vokser flere arter i samme område, og hybrider forekommer.

Flere av artene dyrkes som prydbusker, for eksempel den hvitblomstrede taskeblom (Ceanothus americanus) og den blåblomstrede hybriden Ceanothus × delileanus.

Galleri

• 
  Ceanothus arboreus har blader med tre hovednerver
• 
  Ceanothus papillosus
• 
  Ceanothus sanguineus
• 
  Ceanothus sorediatus

Litteratur

• «Ceanothus». Flora of North America. Besøkt 25. desember 2019. 
• D.H. Wilken og D.O. Burge (2016). «Ceanothus – California-lilac». Jepson eFlora. Besøkt 25. desember 2019. 
• D.D. Ackerly, D.W. Schwilk og C.O. Webb (2006). «Niche evolution and adaptive radiation: testing the order of trait divergence». Ecology. 87 (sp7): S50–S61. ISSN 1939-9170. doi:10.1890/0012-9658(2006)87[50:NEAART]2.0.CO;2. 
• B. Oakley m.fl. (2004). «Diversity and distribution of Frankia strains symbiotic with Ceanothus in California». Applied and Environmental Microbiology. 70 (11): 6444–6452. ISSN 1098-5336. PMC 525117 . PMID 15528504. doi:10.1128/AEM.70.11.6444-6452.2004. 
• F.E. Wielgolaski og E. Kiær (1978). Hagens busker og trær i farger · 2. Det norske hageselskap i samarbeid med Aschehoug. s. 157–158. ISBN 82-03-09539-9. 
• J. Compton (1969). Blomsterhaven. Oslo: Chr. Schibsteds forlag. s. 35. 

Eksterne lenker

• (en) Ceanothus i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Ceanothus hos Fossilworks
• (en) Ceanothus hos ITIS
• (en) Ceanothus hos NCBI
• (en) Ceanothus hos The International Plant Names Index
• (en) Ceanothus hos Tropicos
• (en) Kategori:Ceanothus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Ceanothus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Ceanothus – detaljert informasjon på Wikispecies