Cerocoma

Cerocoma er en slekt av plasterbiller som er særlig kjent for at de produserer et oljeaktig og sterkt luktende forsvarsstoff. Dette gjør at disse trege billene stort sett får være i fred for rovdyr, og de trenger ikke prøve å gjemme seg bort. Billene produserer stoffet cantharidin, som er svært biologisk virksomt og kan føre til væskende sår og hevelser, men billene har også vært brukt medisinsk og som et afrodisiakum, dette gjelder særlig arten spansk flue (Lytta vesicatoria), som finnes lenger sør i Europa, men ikke i Norge. Oljebillene legger enormt mange egg som klekkes til små, aktive triungulin-larver. Disse utvikler seg som parasitter i bol av bier og veps, eller på egg av gresshopper. Når triungulin-larven har funnet et passende levested, forvandler den seg til en fet, kortbeint larve.

Cerocoma
Cerocoma schaefferi
Nomenklatur
Cerocoma Geoffroy, 1762
Populærnavn
oljebiller
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Overfamilie		Tenebrionoidea
Familie		Plasterbiller
Økologi
Antall arter:		19
Habitat:		terrestrisk, helst på varme steder
Utbredelse:		palearktis
Inndelt i

Utseende

Middelsstore biller (5 – 30 mm), som oftest noe langstrakte, ofte metalliske eller brokete på farge. Hodet er ganske stort og fremstrakt, mer eller mindre rundt, bakerst kraftig innsnevret (tydelig "hals"). Fasettøynene er som oftest forholdsvis små. Antennene er 11-leddete, mer eller mindre trådformede, men et eller flere ledd er ofte utvidete eller med utvekster. Brystskjoldet (pronotum) er påfallende lite, ikke eller litt bredere enn hodet, mye smalere enn dekkvingene. Dekkvingene er forholdsvis lange hos de fleste, ganske tynne og myke (lite sklerotiserte). Hos slekten Meloe, der tre av de fire norske artene hører hjemme, er dekkvingene redusert til korte, tilspissede "frakkeskjøter" som ikke dekker bakkroppen. Bakkroppen er ganske stor og tykk hos hunnene, dette har sammenheng med det svært høye tallet på egg de produserer. Beina er slanke, middels lange. For- og mellomføttene er fem-leddete, bakføttene fire-leddete.

Levevis

Larvene utvikler seg som rovdyr på egg av bier, veps eller gresshopper, mens de voksne billene er planteetere. Oljebillene er godt beskyttet av sitt kjemiske forsvar og prøver ikke å gjemme seg vekk eller stikke av. Siden de også gjerne er tunge av egg, virker disse billene trege. Blir billene irritert, skiller de ut et sterkt luktende, oljeaktig sekret, blant annet mellom leddene i beina. Dette inneholder cantharidin og andre stoffer, og vil, om det kommer i kontakt med huden, forårsake blemmer eller åpne sår. Om det svelges, kan det være dødelig for et mindre dyr. Billene beskytter også eggene sine med giftstoffer. Oljebillene er gjerne fargerike, i gult, rødt og svart, eller metalliske. Disse fargene signaliserer at billene er giftige eller usmakelige (aposematisme). Noen arter av plasterbiller kan gjøre skade på jordbruksvekster, blant annet hirse.

Systematisk inndeling

Treliste

• Ordenen biller, Coleoptera
  • Underordenen Polyphaga
    • Gruppen (infraorden) Cucujiformia
      • Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
        • Familien plasterbiller Meloidae Gyllenhal, 1810
          • Underfamilien oljebiller Meloinae Gyllenhal, 1810
            • Stammen Cerocomini Leach, 1815 -ca. 40 arter
              • Slekten Cerocoma Geoffroy, 1762
                • Underslekten Cerocoma (i snever forstand)
                  • Cerocoma adamovichiana (Piller et Mitterpacher, 1783)
                  • Cerocoma albopilosa Dvořák, 1993
                  • Cerocoma barthelemii Baudi, 1878
                  • Cerocoma dahli Kraatz, 1863
                  • Cerocoma festiva Faldermann, 1837
                  • Cerocoma gloriosa Mulsant, 1857
                  • Cerocoma graeca Maran, 1944
                  • Cerocoma kunzei E. Frivaldsky, 1835
                  • Cerocoma latreillei Baudi, 1878
                  • Cerocoma macedonica Maran, 1944
                  • Cerocoma muehlfeldi Gyllenhal, 1817
                  • Cerocoma schaefferi (Linnaeus, 1758)
                  • Cerocoma scovitzi Faldermann, 1837
                  • Cerocoma syriaca Abeille de Perrin, 1880
                  • Cerocoma turcica Pardo Alcaide, 1977
                  • Cerocoma vahli Fabricius, 1787
                • Underslekten Metacerocoma
                  • Cerocoma ephesica Reitter, 1885
                  • Cerocoma prevezaensis Dvorak, 1993
                  • Cerocoma schreberi (Fabricius, 1781)

Eksterne lenker

• (en) Cerocoma i Encyclopedia of Life
• (en) Cerocoma i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Cerocoma hos Artsdatabanken
• (sv) Cerocoma hos Dyntaxa
• (en) Cerocoma hos Fauna Europaea
• (en) Cerocoma hos NCBI
• (en) Kategori:Cerocoma – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Cerocoma – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata