Christine Marie Lewenhaupt
Christine Marie grevinne Lewenhaupt (1790–1845) var en svensk adelsdame og godseier i Norge.
| Christine Marie Lewenhaupt | |||
|---|---|---|---|
 avfotografering av oljemaleri. Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren | |||
| Født | 21. jan. 1790 Alingsås | ||
| Død | 14. sep. 1845 (55 år) Tomb | ||
| Ektefelle | Mathias Sommerhielm (1823–1827) (avslutningsårsak: ektefelles død)[1] | ||
| Far | Charles Emil Lewenhaupt | ||
| Søsken | Adolf Patrik Lewenhaupt Charles Emil Lewenhaupt | ||
| Gravlagt | Råde kirke[2] Tomb kirke | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Hun var datter av generalmajor Charles Emil grev Lewenhaupt (1751–1832) og Christina Maria friherrinne Alströmer (1762–1840). Den 19. september 1823 giftet hun seg i Alingsås i Sverige med norsk statminister i Stockholm Mathias Sommerhielm.[3] Ekteskapet var hans tredje. Paret slo seg ned på Tomb herregård i Råde.
Godseier
redigerEtter at Sommerhielm døde i 1827, overtok hun driften av godset, og fikk snart innløst sølvtøyet og nedbetalt pantegjeld på gården,[4] blant annet ved å overlate Sommerhielms store bibliotek til kongen.[5]
Hun omgikkes den svenske forfatterinnen Fredrika Bremer, som bodde på Tomb i årene 1839–1844,[6] og her skrev sitt mest berømte verk Grannarne.[7] Her skildrer Bremer grevinnen i skikkelse av generalskan Mansfelt.[8]
Grevinnen var praktisk anlagt, og viste forståelse for bredere folkeopplysning og bedre skoletilbud enn det som var vanlig i hennes samtid. Allerede i sitt første år på Tomb, tok hun initiativ til opprettelsen af et legat, som skulle finansiere en fast folkeskole for Tomb og godsets nærliggende bruk.[6]
Hun døde i 1845, hvoretter Tomb-godset gikk i arv til familie i Sverige. Året etter solgte arvingene eiendommen til James Røder Teilmann.[4]
Den nest siste hvile
redigerGrevinnen ble bisatt i Det Lütsowske Gravkapell ved Råde kirke, sammen med ektemannen og hans tidligere koner. I testamentet hadde hun besluttet, at gravkapellet skulle lukkes etter hennes død.[9] I 1939 ble rummet allikevel gjenåpnet, men til tross for lysten til å anvende gravkapellet som sakristi, mente Riksantikvaren at kistene burde restaureres og forbli hvor de var. I 1984 fikk allikevel restene et foreløbig endelig hvilested i en særlig oppført bygning ved Tomb kirke, nær det gamle godset. Her ble innholdet fra de sommerielmske kistene plassert i et felles kammer mot nord. Utgiftene til oppførelsen av det nye gravminnet, samt flytningen av Sommerhielms rester og general Lützow sarkofag, ble finansiert av det Sommerhielmske Legat.[9]
Referanser
rediger- ^ regjeringen.no, «Mathias Sommerhielm», verkets språk norsk, utgitt 23. mai 2011, besøkt 26. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Råde kirke – Norges Kirker», besøkt 26. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ regjeringen.no (27. desember 2013). «Mathias Sommerhielm». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 7. august 2023.
- ^ a b Sven G. Eliassen (1997). Herregårder i Østfold. Valdisholm forlag. s. 66.
- ^ Bratberg, Terje (27. januar 2023). «Mathias Otto Sommerhielm». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 7. august 2023.
- ^ a b Gunnar Steinsli (1996). Tomb. Tomb jordbruksskole. s. 24. ISBN 8299396700.
- ^ «Fredrika Bremer». sok.riksarkivet.se. Besøkt 7. august 2023.
- ^ Aall, Jacob (1944). Jacob Aalls stockholmsreise 1823. no#: Forening for norsk bokkunst. s. 217.
- ^ a b Gunnar Steinsli (1985). Råde kirke 800 år. Råde menighetsråd. s. 14–19.