Cimitero acattolico di Roma
Cimitero acattolico di Roma, tidligere alment kjent som Den protestantiske kirkegård (Protestant Cemetery, Cimitero protestante) er en kirkegård i Roma kjent som siste hvilested for mange kjente ikke-katolikker som har gjestet eller bodd i byen.
| Cimitero acattolico di Roma | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Italia | ||
| Grunnlagt | 11. oktober 1821 | ||
| Nettside | www | ||
 Cimitero acattolico di Roma 41°52′35″N 12°28′48″Ø | |||
En gammel overenskomst med Vatikanet sikret at ikke-katolikker skulle gravlegges ordentlig, i stedet for å bare kastes over muren. Paven fant å kunne avse et område ved Cestiuspyramiden, tett inntil noe ruiner av bymuren.[1] Den ligger i Via Caio Cestio 6, som ligger i bydelen Testaccio, hvis navn kommer av Monte Testaccio (Monte dei cocci), fjellet med amforaene. I praksis en ruvende søppeldynge siden oldtida.
Til sammen ligger her over 2 500 avdøde, den første kan ha vært Oxford-studenten George Langton (1713-1738) hvis levinger er blitt funnet, men det finnes en fortegnelse som sier at det var Sir William Ellis (1635-1732). I 1898 ble det bygd et kapell tegnet av den tyske arkitekt Andreas Holzinger. Samme avtale fastslo at vedlikeholdet påfaller nasjonene Norge, USA, Canada, Russland og Danmark, selv om her også gravlegges italienere, bare de ikke er katolske, altså. Den norske ambassadør Einar Bull (født 1942) ble i 2008 president for vedlikeholdet.
Jeg jobber hardt med å finne noen som kan ta over jobben, men så langt har jeg ikke lykkes. Dette er ingen jobb så mange land ønsker å ta
Norges ambassadør i Roma Einar Bull til VG, 25. september 2008[2]
Gravlunden er en populær severdighet. Forfatteren Oscar Wilde (1854–1900) uttalte at dette var «det helligste stedet i Roma». Hver 17. mai går en prosesjon nordmenn hit og legger blomster på Peter Andreas Munchs grav, og det var her Sigrid Undset sin Jenny ble gravlagt: «Jenny Winge var blitt begravet lengst borte på kirkegården, nær kapellet. Det var i ytterkanten av en lysegrønn og tusenfrydspettet gressbakke».
-
Inngangsporten -
Oversiktsbilde -
Fra Norge ligger Peter Andreas Munch (1810–1863) -
Maleren Christian Meyer Ross (1843–1904) fra Flekkefjord brakte Bjørnstjerne Bjørnson til gråt -
Den engelske Walter Crane (1845–1915) ligger ikke her, men var her i 1873 og malte Keats' grav med Cestiuspyramiden der bak -
Seks år etter maleriet med John Keats (1795–1821) tilkom støtten for Joseph Severn (1793–1879) -
August von Goethe (1789–1830), sønnen til tyskeren Johann Wolfgang von Goethe med medaljong av den danske skulptør Bertel Thorvaldsen -
Lutheranere finansierte byggingen av kapellet tegnet av tyskeren Andreas Holzinger, stod ferdig 1898
Kjente avdøde
rediger- Peter Andreas Munch (1810–1863), norsk professor i historie, hvis gravsten nevøen Edvard Munch malte
- Ole Fladager (1832–1871), norsk billedhugger som laget gravstenen til ovenfor nevnte P. A. Munch
- Christian Meyer Ross (1843–1904), maler fra Flekkefjord, hvis minnetale ved graven den gråtkvalte Bjørnstjerne Bjørnson ikke maktet avgi
- Jenny Winge, norsk malerinne
- Hendrik Christian Andersen (1872-1940), en norsk-amerikansk kunstner og hans familie
- Carsten Hauch (1790-1872), norskfødt forfatter fra Danmark som ga navn til Hauchs gate (Oslo)
- Gotthard Werner (1837-1903) svensk kunstner som i 1865 hadde konvertert til katolisismen
- Axel Munthe (1857-1949), svensk lege (kun minneplakett), en av hans koner Hilda født Pennington-Mellor (1882-1967), og sønnene John Axel Viking Munthe (1908-1976) og Malcolm Grane Munthe (1910-1995)
- Carl Bildt (1850–1931) svenske som var svensk-norsk sendebud og ambassadør
- Karl Briullov (1799–1852), russisk maler
- Anatolij Krupenskij (1851–1923) russisk diplomat og sendemann til Roma
- Felix Youssoupoff (1856-1928) som var far til Felix Youssoupoff som drap Rasputin i 1916
- Gregory Corso (1930–2001), poet fra Amerika
- August von Goethe (1789–1830), sønnen til tyskeren Johann Wolfgang von Goethe med medaljong av den danske skulptør Bertel Thorvaldsen
- Antonio Gramsci (1891–1937), filosof som ledet kommunistpartiet
- Palmiro Togliatti, italiensk kommunistleder som ga navn til den russiske bilbyen Toljatti
- John Keats (1795–1821), engelsk poet
- Joseph Severn (1793–1879), engelsk maler
- Hans von Marées (1837–1887), tysk maler
- Gottfried Semper (1803–1879), tysk arkitekt
- Percy Bysshe Shelley (1792–1822), engelsk poet
- Friedrich Adolf Freiherr von Willisen (1798–1864), tysk diplomat
Referanser
rediger- ^ Jan E. Hansen (28.9.2008). «Livet på kirkegården». Aftenposten.
- ^ «Dragkamp om berømt kirkegård. Ingen vil vokte P.A. Munchs grav i Roma». VG. 25.9.2008.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Non-Catholic Cemetery in Rome – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Cimitero acattolico – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
