Constance Bruun
Constance Christine Bruun (født 25. august 1863 i Hetland, Stavanger, død 15. oktober 1894 på Strømmen i Skedsmo) var en norsk skuespillerinne som i løpet av sine bare ti år på scenen utmerket seg som en av landets fremste skuespillere.
| Constance Bruun | |||
|---|---|---|---|
 Foto: Severin Worm-Petersen / Oslo Museum | |||
| Født | 25. aug. 1864[1] Stavanger[1] | ||
| Død | 15. okt. 1894[1] (30 år) Strømmen[1] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
| Ektefelle | Nils Claus Ihlen (1892–1894)[1] | ||
| Barn | Nils N. Ihlen[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Familie
redigerConstance Bruun var datter av utskiftningsformann Johan Christian Bruun (1837-1882, en sønn av prosten Christian Constantius Henrik Bruun) og Aasine Fredrikke Jæger (1838-1907).[3] Hun ble 11. august 1892 gift i Østre Gausdal med senere utenriksminister Nils Claus Ihlen.
Liv og virke
redigerConstance Bruun debuterte på scenen 24. november 1882 som Toinon i Paillerons Gnisten på Christiania Theater. Hun var ansatt ved Christiania Theater inntil hun 15. mai 1892 trakk seg på grunn av sykdom. Også i 1880-årene hadde hun vært syk, med opphold på både Modum Bad og Gausdals Sanatorium i 1887.[4]
Om Constance Bruun er det blant annet blitt fortalt at «For ettertiden vil hun fornemmelig bli stående som den fortrinlige framstiller av ibsenske og bjørnsonske skikkelser. Hennes spillemåte var enkel og behersket, nesten sky. Et spill for galleriet var henne fremmed.»[5]
Allerede ved debuten forsto man at det var noe spesielt med henne, som samtidens teateranmelderlser viser: «Frk. Bruun var gjenstand for en hyldest som i de sidste 10 aar aldrig nogen debutantinde har faaet. Allerede efter hendes første store replik brød jubelen løs fra det udsolgte hus og fulgte hende siden uafbrudt efter hver udgang. Ved tæppets fald fik hun tre stormende fremkaldelser, hvilket vil sige meget, naar man ved, at det var for det yderst kræsne og træge fredags-publikum hun optraadte for første gang.»[6]
Sin siste opptreden før hun trakk seg tilbake, gjorde Constance Bruun i sin glansrolle som Hedda Gabler.[7]
Roller i utvalg
rediger- Antoinette (Toinon) i Paillerons Gnisten (Christiania Theater, 1882)
- Karen i Bjørnsons Det ny System
- Svava i Bjørnsons En Handske
- Svanhild i Ibsens Kjærlighedens Komedie
- Julie i Shakespeares Romeo og Julie
- Viola i Shakespeares Helligtrekongersaften
- Frk. Svendsen i Kiellands Tre Par[3]
- Angelique i Paillerons Under Ballet (1884)[8]
- Mariane i Kiellands Garman & Worse (1884)[8]
- Audhild i Bjørnsons Sigurds anden Flugt[9]
- Betty i Kiellands lystspill Bettys Formynder (1887)[10]
- Bolette i Ibsens Fruen fra havet (Christiania Theater, 1889)[11]
- Hedda Gabler i Ibsens Hedda Gabler (Christiania Theater, 1891)
Stipender og legater
rediger- 1885: Kr. 600,- av Schäffers Legat[12]
Kilder
rediger- Jensson, Liv (1981). Biografisk skuespillerleksikon. Universitetsforl. s. 33. ISBN 8200056228.
- Meyer, Ulla (1943). Norske kvinner. Jacob Dybwads forlag. s. 95.
Referanser
rediger- ^ a b c d e Liv Jensson, Biografisk skuespillerleksikon : norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet, side(r) 33[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 2. november 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug. 1925. s. 263.
- ^ Stavanger Amtstidende og Adresseavis 1887.06.06. Norge, Rogaland, Stavanger. 1887. s. 1.
- ^ Meyer, Ulla (1943). Norske kvinner. Jacob Dybwads forlag. s. 95.
- ^ Fædrelandsvennen 1882.12.01. Norge, Vest-Agder, Kristiansand. 1882. s. 1.
- ^ Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug. 1925. s. 264.
- ^ a b Stavanger Amtstidende og Adresseavis 1884.08.05. Norge, Rogaland, Stavanger. 1884. s. 4.
- ^ Fahlstrøm, Alma (1944). 17 portrettmedaljonger fra det gamle Christiania theater. Aschehoug. s. 94.
- ^ Fædrelandsvennen 1887.11.11. Norge, Vest-Agder, Kristiansand. 1887. s. 1.
- ^ Nationaltheatrets festforestillinger til Henrik Ibsens minne. [Oslo]: [Nationaltheatret]. 1928. s. 20.
- ^ Agderposten 1885.09.14. Norge, Aust-Agder, Arendal. 1885. s. 2.