Wikipedia

Costa Ricas kantoner

Costa Ricas kantoner (spansk entall cantón, flertall cantones) er Costa Ricas administrative inndeling på andre nivå. Landet er delt inn i sju provinser, som i sin tur består av til sammen 81 kantoner. Kantonene deles på sin side inn i distrikter. Hver kanton styres av en statlig enhet kalt municipalidad, som består av et kommuneråd (Concejo Municipal) og en ordfører (alcalde/alcaldesa).

Kart over Costa Rica, med provinsgrensene i sort og kantongrensene i hvitt

Kantonen med størst befolkning i henhold til folketellinga fra 2011 er hovedstadskantonen San José med om lag 288 000 innbyggere, etterfulgt av Alajuela med rundt 255 000 og Desamparados med omtrent 208 000. Kantonene med færrest innbyggere er Turrubares med om lag 5 500, og San Mateo med rundt 6 100. Landets største kanton i flatemål er San Carlos med et areal på 3 347,98 km², noe som er større enn provinsene Heredia og Cartago. Deretter følger kantonene Talamanca på 2 809,93 km² og Pococí på 2 403 km². De minste kantonene er Flores med et areal på 6,96 km², og San Pablo på 7,53 km². Kantonen som er delt inn i flest distrikter, er Puntarenas, med 16. Parrita er den eneste kantonen som består av bare ett distrikt.

Fra de 14 opprinnelige kantonene i 1848 har antallet steget gradvis ved at eksisterende kantoner har blitt delt opp. Den gjeldende loven for Costa Ricas administrative inndeling er nr. 4366 av 19. august 1969, og sier at det for at en ny kanton skal kunne opprettes, må den ha minst én prosent av republikkens totale befolkning.[1] Det har ikke kommet til noen nye kantoner siden Garabito ble oppretta 25. september 1980.

Politisk organisering

rediger
 
Rådhuset i Montes de Oca, hvor kantonens kommunestyre holder til
Foto: Haakon S. Krohn

Hver kanton styres av en statlig enhet som kalles municipalidad.[2] Begrepet reflekterer at kantonene i Costa Rica har tilnærma samme funksjon som municipios («kommuner») i mange andre spansktalende land. Denne enheten består av to organer: et kommuneråd (Concejo Municipal) og et utøvende organ som kun utgjøres av en ordfører (alcalde/alcaldesa municipal), en tittel som ble innført i 1998.[3]

Ordførerens hovedoppgaver er å være bindeledd mellom kommunerådet, distriktsråda og hele det administrative apparatet i kantonen, og å godkjenne og gjennomføre vedtak gjort av kommunerådet.[4] Antall medlemmer i kommunerådet varierer fra en kanton til en annen, og de velges inn ved lokalvalga som avholdes hvert fjerde år.[5] Lederen for rådet har tittelen kommunepresident (presidente municipal). Rådets hovedoppgave er å administrere kantonen på lokalt nivå, og er ansvarlig for å planlegge kantonens grunnleggende politikk og fastsette budsjettene. Mer spesifikt har det ansvar for blant annet by- og landbruksplanlegging, samt organisering av kulturlivet, helse- og utdanningstilbudet og næringslivet.[6] Hver kommunepresident nedsetter en rekke arbeidskommisjoner som jobber med spesifikke saker.[7]

Historie

rediger

Kolonitida

rediger

Lokaladministrasjonens historie i Costa Rica går tilbake til 1561, da de spanske koloniherrene oppretta det første kommunestyret (ayuntamiento) i landets første by, Castillo de Garcimuñoz, i det som i dag er kantonen Santa Ana.[8] Denne byen ble seinere flytta østover og fikk navnet Cartago.[9] Etter hvert som spanjolene grunnla flere byer, ble det oppretta flere kommunestyrer, men de gjennomførte ikke noen politisk inndeling av hele landet.

I kolonitida besto kommunestyrene i hovedsak av representanter for det urbane aristokratiet. De hadde et viktig sosialt, politisk og økonomisk ansvar, men gikk gjennom flere kritiske faser på grunn av mangel på økonomiske midler og dårlig organisering.[10] I 1812 trådte den såkalte Cádiz-konstitusjonen i kraft, noe som førte til at det ble oppretta lokalstyrer (cabildo) i alle de største byene i Costa Rica, deriblant San José, Alajuela og Heredia, som ikke tidligere hadde hatt det, i tillegg til i en rekke mindre landsbyer.[11]

Selvstendighet og opprettelsen av kantoner

rediger

Da Costa Rica ble selvstendig fra Spania 15. september 1821 og ble en del av Den mellomamerikanske føderasjonen, ble det ikke gjort noen eksplisitt lovfesting om kommunestyrer eller andre typer lokaladministrasjoner, men i 1825 beslutta Costa Ricas regjering at alle bosetninger i landet, uansett størrelse, skulle opprette sitt eget kommunestyre med ansvar for alle offentlige tjenester.[12]

Costa Rica erklærte seg uavhengig fra føderasjonen i 1837, og i den reviderte grunnloven av 1847, samme år som landet ble republikk, ble for første gang landet delt inn i provinser og kantoner. Denne inndelinga var gjeldende fra og med 7. desember 1848, og besto av i alt fem provinser og 14 kantoner:[13]

Provins Kantoner
San José 1. San José
2. Escazú y Pacaca (Mora)
3. Curridabat y Aserrí
Cartago 1. Cartago
2. Paraíso
3. La Unión
Heredia 1. Heredia
2. Barva
Alajuela 1. Alajuela
2. Esparza
Guanacaste 1. Liberia
2. Nicoya
3. Santa Cruz
4. Bagaces y Cañas

Området rundt havnebyen Puntarenas ved Stillehavet hadde status som comarca og var uavhengig av provinsene. I 1867 ble imidlertid provinsen Puntarenas oppretta, bestående av de to kantonene Central og Esparza (sistnevnte overført fra provinsen Alajuela). De bebodde områdene rundt Golfo Dulce og de indianske landsbyene Térraba og Boruca sørvest i landet ble en del av kantonen Central.[14]

Det som i dag er provinsen Limón, langs den karibiske kysten øst i landet, var fra 1848 en del av kantonen Paraíso, men i 1870 fikk den status som comarca. I 1892 ble provinsen Limón oppretta, med én eneste kanton.[15]

Den første nye kantonen som oppsto etter 1848, var San Ramón i provinsen Alajuela, som ble etablert i 1856. Kantonen Curridabat y Aserrí forsvant i 1862, da kantonen Desamparados ble oppretta, og Aserrí ble en del av denne, mens Curridabat ble gjort om til et distrikt i kantonen San José. Aserrí ble en selvstendig kanton i 1882, og Curridabat i 1929.[16]

Fra og med slutten av 1860-åra ble det oppretta nye kantoner i forholdsvis raskt tempo. Dette fortsatte fram til 1980, da Garabito som landets foreløpig yngste kanton så dagens lys. Den følgende tabellen viser antall kantoner i Costa Rica i utvalgte år:[17][18]

  1848 1892 1909 1924 1955 1969 1980
Antall kantoner 14 32 40 57 64 69 81

Liste over kantonene

rediger

Costa Rica består i dag av følgende 81 kantoner:

Nr. Kanton Administrasjonssentrum Provins Folketall
(2011)[19]		 Areal
(km²)[20]		 Antall
distrikter[19]		 Opprettelsesdato[21]
101 San José San José San José 288 054 44,62 11 1848-12-077. desember 1848
102 Escazú Escazú San José 59 509 34,49 3 1848-12-077. desember 1848
103 Desamparados Desamparados San José 208 411 118,26 12 1862-12-044. desember 1862
104 Puriscal Santiago San José 33 004 553,66 9 1868-08-077. august 1868
105 Tarrazú San Marcos San José 16 280 297,50 3 1868-08-077. august 1868
106 Aserrí Aserrí San José 57 892 167,10 7 1882-11-2727. november 1882
107 Mora Ciudad Colón San José 26 294 162,04 6 1883-05-2525. mai 1883
108 Goicoechea Guadalupe San José 115 084 31,50 7 1891-08-066. august 1891
109 Santa Ana Santa Ana San José 49 123 61,42 6 1907-08-2929. august 1907
110 Alajuelita Alajuelita San José 66 703 21,17 5 1909-06-044. juni 1909
111 Vázquez de Coronado San Isidro San José 60 486 222,20 5 1910-11-1515. november 1910
112 Acosta San Ignacio San José 20 209 342,24 5 1910-11-1515. november 1910
113 Tibás San Juan San José 64 842 8,15 5 1914-07-2727. juli 1914
114 Moravia San Vicente San José 59 919 28,62 3 1914-08-011. august 1914
115 Montes de Oca San Pedro San José 49 132 15,16 4 1915-08-022. august 1915
116 Turrubares San Pablo San José 5 512 415,29 5 1920-07-3030. juli 1920
117 Dota Dota San José 6 948 400,22 3 1925-07-2323. juli 1925
118 Curridabat Curridabat San José 65 206 15,95 4 1929-08-2121. august 1929
119 Pérez Zeledón San Isidro de El General San José 134 534 1 905,51 11 1931-10-099. oktober 1931
120 León Cortés San Pablo San José 12 200 120,80 6 1961-11-2424. november 1961
201 Alajuela Alajuela Alajuela 254 886 388,43 14 1848-12-077. desember 1848
202 San Ramón San Ramón Alajuela 80 566 1 018,64 13 1856-08-2828. august 1856
203 Grecia Grecia Alajuela 76 898 395,72 8 1848-07-2424. juli 1848
204 San Mateo San Mateo Alajuela 6 136 125,90 4 1868-08-077. august 1868
205 Atenas Atenas Alajuela 25 460 127,19 8 1868-08-077. august 1868
206 Naranjo Naranjo Alajuela 42 713 126,62 8 1886-03-099. mars 1886
207 Palmares Palmares Alajuela 34 716 38,06 7 1888-07-3030. juli 1888
208 Poás San Pedro Alajuela 29 199 73,84 5 1901-10-1515. oktober 1901
209 Orotina Orotina Alajuela 20 341 141,92 5 1908-08-011. august 1908
210 San Carlos Ciudad Quesada Alajuela 163 745 3 347,98 13 1911-09-2626. september 1911
211 Zarcero Zarcero Alajuela 12 205 155,13 7 1915-06-2121. juni 1915
212 Valverde Vega Sarchí Alajuela 18 085 120,25 5 1949-10-2626. oktober 1949
213 Upala Upala Alajuela 43 953 1 580,67 8 1970-03-1717. mars 1970
214 Los Chiles Los Chiles Alajuela 23 735 535,93 4 1970-03-1717. mars 1970
215 Guatuso San Rafael Alajuela 15 508 758,32 3 1970-03-1717. mars 1970
301 Cartago Cartago Cartago 147 898 287,77 11 1848-12-077. desember 1848
302 Paraíso Paraíso Cartago 57 743 411,91 5 1848-12-077. desember 1848
303 La Unión Tres Ríos Cartago 99 399 44,83 8 1848-12-077. desember 1848
304 Jiménez Juan Viñas Cartago 14 669 286,43 3 1903-08-1919. august 1903
305 Turrialba Turrialba Cartago 69 616 1 642,67 12 1903-08-1919. august 1903
306 Alvarado Pacayas Cartago 14 312 81,06 3 1908-07-099. juli 1908
307 Oreamuno San Rafael Cartago 45 473 202,31 5 1914-08-1717. august 1914
308 El Guarco El Tejar Cartago 41 793 167,69 4 1939-07-2626. juli 1939
401 Heredia Heredia Heredia 123 616 282,60 5 1848-12-077. desember 1848
402 Barva Barva Heredia 40 660 53,80 6 1848-12-077. desember 1848
403 Santo Domingo Santo Domingo Heredia 40 072 24,84 8 1869-09-2828. september 1869
404 Santa Bárbara Santa Bárbara Heredia 36 243 53,21 6 1882-09-2929. september 1882
405 San Rafael San Rafael Heredia 45 965 48,39 5 1885-05-2828. mai 1885
406 San Isidro San Isidro Heredia 20 633 26,96 4 1905-07-1313. juli 1905
407 Belén San Antonio Heredia 21 633 12,15 3 1907-06-088. juni 1907
408 Flores San Joaquín Heredia 20 037 6,96 3 1915-08-1212. august 1915
409 San Pablo San Pablo Heredia 27 621 7,53 2 1961-07-1818. juli 1961
410 Sarapiquí Puerto Viejo Heredia 57 147 2 140,54 5 1970-11-1818. november 1970
501 Liberia Liberia Guanacaste 62 987 1 436,47 5 1848-12-077. desember 1848
502 Nicoya Nicoya Guanacaste 50 825 1 333,68 7 1848-12-077. desember 1848
503 Santa Cruz Santa Cruz Guanacaste 55 104 1 312,27 9 1848-12-077. desember 1848
504 Bagaces Bagaces Guanacaste 19 536 1 273,49 4 1848-12-077. desember 1848
505 Carrillo Filadelfia Guanacaste 37 122 577,54 4 1877-06-1616. juni 1877
506 Cañas Cañas Guanacaste 26 201 682,20 5 1878-07-1212. juli 1878
507 Abangares Las Juntas Guanacaste 18 039 675,76 4 1915-06-044. juni 1915
508 Tilarán Tilarán Guanacaste 19 640 638,39 6 1923-08-2121. august 1923
509 Nandayure Carmona Guanacaste 11 121 565,59 6 1961-10-099. oktober 1961
510 La Cruz La Cruz Guanacaste 19 181 1 383,90 4 1969-07-2323. juli 1969
511 Hojancha Hojancha Guanacaste 7 197 261,42 4 1971-11-022. november 1971
601 Puntarenas Puntarenas Puntarenas 115 019 1 842,33 16 1862-11-044. november 1862
602 Esparza Esparza Puntarenas 28 644 216,80 5 1848-12-077. desember 1848
603 Buenos Aires Buenos Aires Puntarenas 45 244 2 384,22 9 1914-06-2626. juni 1914
604 Montes de Oro Miramar Puntarenas 12 950 244,76 3 1915-07-1717. juli 1915
605 Osa Ciudad Cortés Puntarenas 29 433 1 930,24 6 1940-07-2929. juli 1940
606 Aguirre Quepos Puntarenas 26 861 543,77 3 1948-10-3030. oktober 1948
607 Golfito Golfito Puntarenas 39 150 1 753,96 4 1949-06-1010. juni 1949
608 Coto Brus San Vito Puntarenas 38 453 933,91 5 1965-12-1010. desember 1965
609 Parrita Parrita Puntarenas 16 115 478,79 1 1971-07-055. juli 1971
610 Corredores Ciudad Neily Puntarenas 41 831 620,60 4 1973-10-1919. oktober 1973
611 Garabito Jacó Puntarenas 17 229 316,31 2 1980-09-2525. september 1980
701 Limón Limón Limón 94 415 1 765,79 4 1892-07-2525. juli 1892
702 Pococí Guápiles Limón 125 982 2 403,49 6 1911-09-1919. september 1911
703 Siquirres Siquirres Limón 56 786 860,19 6 1911-09-1919. september 1911
704 Talamanca Bribrí Limón 30 712 2 809,93 4 1969-05-2020. mai 1969
705 Matina Matina Limón 37 721 772,64 3 1969-06-2424. juni 1969
706 Guácimo Guácimo Limón 41 266 576,48 5 1971-05-088. mai 1971

Referanser

rediger
  1. ^ Comisión Nacional de División Territorial Administrativa (1980), s. 53.
  2. ^ Alfaro og Zeledón (2006), s. 35.
  3. ^ Alfaro og Zeledón (2006), s. 35.
  4. ^ Alfaro og Zeledón (2006), s. 36–37.
  5. ^ El Elector Arkivert 20. januar 2013 hos Wayback Machine., mai 2011.
  6. ^ Unidad de Información y Adiestramiento (1987), s. 6.
  7. ^ Unidad de Información y Adiestramiento (1987), s. 11.
  8. ^ Instituto de Fomento y Asesoría Municipal (1980), s. 28.
  9. ^ Instituto de Fomento y Asesoría Municipal (1991), s. 1.
  10. ^ Instituto de Fomento y Asesoría Municipal (1980), s. 28–29.
  11. ^ Instituto de Fomento y Asesoría Municipal (1991), s. 3.
  12. ^ Instituto de Fomento y Asesoría Municipal (1991), s. 4–6.
  13. ^ Instituto de Fomento y Asesoría Municipal (1980), s. 35–36.
  14. ^ Instituto de Fomento y Asesoría Municipal (1980), s. 36.
  15. ^ Instituto de Fomento y Asesoría Municipal (1980), s. 36.
  16. ^ Instituto de Fomento y Asesoría Municipal (1980), s. 36–37.
  17. ^ Instituto de Fomento y Asesoría Municipal (1980), s. 37.
  18. ^ Comisión Nacional de División Territorial Administrativa (1980), s. 52.
  19. ^ a b Resultados Generales – X Censo Nacional de Población y VI de Vivienda 2011 (Instituto Nacional de Estadística y Censos)
  20. ^ Indicadores Cantonales Arkivert 10. mars 2014 hos Wayback Machine. – Estado de la Nación og INEC (2013)
  21. ^ Fechas, ley o decreto de creación de las provincias y cantones de Costa Rica Arkivert 10. januar 2014 hos Wayback Machine. – Instituto de Fomento y Asesoría Municipal

Litteratur

rediger
  • Alfaro Redondo, Ronald og Fernando Zeledón Torres (2006). Derechos ciudadanos y el gobierno local en Costa Rica. San José: Lara Segura & Asoc. 
  • Comisión Nacional de División Territorial Administrativa (1980). Estudio sobre la división territorial administrativa de Costa Rica. San José: Imprenta Nacional. 
  • Instituto de Fomento y Asesoría Municipal (1980). El régimen municipal de Costa Rica. Elementos básicos y problemas. San José. 
  • Instituto de Fomento y Asesoría Municipal (1991). Cronología municipal de Costa Rica 1524–1990. San José. 
  • Unidad de Información y Adiestramiento (1987). La Municipalidad y sus funciones. San José. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata


Hentet fra «https://no.wiki.x.io/w/index.php?title=Costa_Ricas_kantoner&oldid=18890332»