Dannelsesroman

Dannelsesroman (tysk Bildungsroman) er roman og en litterær sjanger som beskriver hovedpersonens livsløp og dannelseprosess, gjennom barndom og oppvekst til voksent liv, og som viser noen av de psykiske og moralske krefter som former personligheten via prøvelser og modning. På den ene siden blir hovedpersonens indre liv framstilt, som vilje, ønsker, behov, opprørstrang, kjærlighet og lignende, og på den andre siden det ytre liv, faktorer som kultur, studier, reiser, lærere, familie og kjæresteforhold, inntil hovedpersonen oppnår en form for modning.

Omslaget på det tyske førsteopplaget av Der Zauberberg (1924), på norsk Trolldomsfjellet, av Thomas Mann.

Dannelsesroman er en undersjanger av utviklingsromanen, skjønt disse to er svært like. Avgrensingen mellom dannelse- og utviklingsromanen kan bli trukket med henvising til naturalismen som framhever utvikling gjennom arv og miljø, mens dannelseromanen har idealistiske grunnlag til utvikling, det vil si gjennom tilegnelse av lærdom, reiser, i møte med andre, filosofi og lignende.

I engelskspråklig film finnes et tilsvarende sjangerbegrep, coming of age, bokstavelig «bli myndig», som innebærer prosessen fra barn til ung voksen. En slik sjangerfilm er sentrert rundt temaene ungdom, oppvekst og modning med sterkt fokus på en sentral hovedpersonens utvikling.

Opprinnelse

Dannelsesroman har sin opprinnelse fra tysk Bildungsroman, bildung = dannelse (som i utdannelse). Begrepet ble opprettet i 1819 av den tyske filologen Johann Karl Simon Morgenstern i hans universitetsforelesninger, 1820), og ble senere berømt gjentatt av Wilhelm Dilthey, som legitimerte det i 1870 og populariserte det i 1905. Sjangeren er videre preget av en rekke formelle, aktuelle og tematiske trekk. Morgenstern så på dannelsesromanen som den «spesielle typen roman som dypest fanger romanens essens i motsetning til det episke».

Dannelsesromanen som sjanger har forløpere i antikkens og middelalderens litteratur, men vokser fram samtidig med romanen som sjanger på 1700-tallet. Etter Goethe blir det et karakteristisk trekk ved sjangeren at innholdet i dannelsen problematiseres.

«Dannelsesromanen fokuserer på dannelsesprosessen, den tegner med Bakhtins ord «et bilde av et menneske i en utviklingsprosess».»

―Litteraturvitenskapelig leksikon

Blant de mest kjente danningsromanene er Johann Wolfgang von Goethes Wilhelm Meisters læreår (1795–96); Charles Dickens’ David Copperfield (1849–50), Gottfried Kellers Der grüne Heinrich (1854), Thomas Manns Trolldomsfjellet (1924) og Doris Lessings fem romaner i serien Children of Violence (1952–69).

Litteratur

• Engel, Manfred (2008): «Variants of the Romantic 'Bildungsroman' (with a Short Note on the 'Artist Novel')», Gillespie, Gerald; Engel, Manfred; Dieterle, Bernard: Romantic Prose Fiction, A Comparative History of Literatures in European Languages, bind XXIII, Philadelphia: John Benjamins, s. 263–295, ISBN 978-90-272-3456-8.
• Lothe, Jakob; Refsum, Christian; Solberg, Unni (10|5): Litteraturvitenskapelig leksikon, 2. opplag, Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1714-0.
• Lynch, Jack (1999): «Glossary of Literary and Rhetorical Terms», Guide to Literary Terms, Rutgers University.
• Summerfield, Giovanna; Downward, Lisa (2010): New Perspectives on the European Bildungsroman, London; New York: Continuum, ISBN 978-1441108531.

Eksterne lenker

• «Dannelsesroman» (PDF); fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier