Den gylne regel
Den gylne regel er prinsippet om å behandle andre slik man ønsker å bli behandlet av dem. Det kalles noen ganger en gjensidighetsetikk, noe som betyr at du bør gjengjelde til andre hvordan du vil at de skal behandle deg (ikke nødvendigvis hvordan de faktisk behandler deg). Ulike uttrykk for denne regelen kan finnes i læresetningene til de fleste religioner, trosbekjennelser og livssyn gjennom tidene.[1]
Maksimen kan framstå som et positivt eller negativt påbud som styrer oppførsel:
Etymologi
rediger
Begrepet «den gylne regel» begynte å bli mye brukt på begynnelsen av 1600-tallet i Storbritannia av anglikanske teologer og predikanter;[3] den eldste kjente bruken er anglikanerne Charles Gibbon og Thomas Jackson i 1604.[4]
Oldtidens historie
redigerOldtidens Egypt
redigerMuligens den eldste bekreftelsen av maksimen om gjensidighet, som gjenspeiler oldtidens egyptiske gudinnen Maat, vises i fortellingen om «Den veltalende bonde»,[5] som dateres til Mellomriket i Egypt (ca. 2040–1650 f.Kr.): «Nå er dette befalingen: Gjør mot gjerningmannen som gjør at han gjør det han gjør.»[6][7] Dette ordtaket legemliggjør prinsippet do ut des («Jeg gir at du kan gi»).[8] Papyrus fra senepoken i Egypt (ca. 664-323 f.Kr.) inneholder en tidlig negativ bekreftelse av den gylne regel: «Det du hater som blir gjort mot deg, ikke gjør det mot en annen.»[9]
Oldtidens India
redigerI Mahābhārata, et epos fra oldtidens India, er det en samtale der vismannen Brihaspati forteller kongen Yudhishthira følgende om dharma, en filosofisk forståelse av verdier og handlinger som gir god orden til livet:
- «Man skal aldri gjøre noe mot andre som man vil betrakte som en skade på seg selv. Kort sagt, dette er dharma. Noe annet er å gi etter for begjæret.»
- — Mahābhārata 13.114.8[10]
Antikkens Hellas
redigerDen gyldne regel i sin prohibitive (negative) form var et vanlig prinsipp i antikkens greske filosofi. Eksempler på det generelle konseptet er blant annet:
- «Unngå å gjøre det du vil klandre andre for å gjøre.» – Tales (ca. 624 – ca. 546 f.Kr.)[11]
- «Det du ikke vil skal skje med deg, ikke gjør det selv heller.» – Sextus Pytagoreeren.[12] Den eldste eksisterende referansen til Sextus er av Origenes på 200-tallet e.Kr.[13]
- «Ideelt sett bør ingen røre eiendommen min eller tukle med den, med mindre jeg har gitt ham en slags tillatelse, og hvis jeg er fornuftig skal jeg behandle andres eiendom med samme respekt.» – Platon (ca. 420 – ca. 347 f.Kr.)[14]
- «Ikke gjør mot andre det som gjør deg sint når de gjør det mot deg.» – Isokrates (436–338 f.Kr.)[15]
- «Det er umulig å leve et hyggelig liv uten å leve klokt og godt og rettferdig, og det er umulig å leve klokt og godt og rettferdig uten å leve hyggelig.» – Epikuros (341–270 f.Kr.) hvor «rettferdig» refererer til «en avtale inngått i gjensidig forening ... mot påføring eller lidelse av skade.»[16]
Antikkens Roma
redigerSeneca den yngre (ca. 4 f.Kr. – 65 e.Kr.), en stoiker, uttrykte en hierarkisk variant av den gylne regel i sitt brev 47, et essay om behandlingen av slaver: «Behandle dine underordnede som du ville ønske at din overordnede skal behandle deg.»[17]
Religiøs kontekst
rediger
Den gyldne regel finnes i stort sett alle religioner og livssyn, og fantes også i de store verdensivilisasjonene før vår tidsregning.[18]
En flerreligiøs plakat som viser den gylne regel fra hellige skrifter fra 13 trostradisjoner (utormet av Paul McKenna fra Scarboro Missions, 2000) har vært utstilt permanent i FN-bygningen siden 4. januar 2002.[19]
Kristendommen, og noen mindre religioner, har en handlingsorientert positiv vinkling av gjensidighetsprinsippet: Evangelisten Matteus skrev at du skal gjøre godt mot andre. I de øvrige verdensreligionene (jødedom, islam, buddhisme og hinduisme) påpekes det hva man ikke skal gjøre mot andre, eller at man kun skal ha denne forpliktelsen over den man definerer som sin «neste» (likesinnede).
Jødedom
redigerEn regel om gjensidig altruisme ble uttalt positivt i et velkjent Torah-vers (hebraisk:ואהבת לרעך כמוך):
- «Du skal ikke ta hevn og ikke bære nag til landsmennene dine, men du skal elske din neste som deg selv.»
- — Tredje mosebok 19:18[20]
Kristendommen
rediger- «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum.»
Islam
rediger- «Dere skal ikke gjøre urett, men det skal heller ikke gjøres urett mot dere.»
- —Koranen, 2:279
- «Dette er pliktens sum: gjør aldri mot andre noe som ville volde smerte dersom det ble gjort mot deg.»
- —Mahabharata, 5:1517
- «Sår ikke andre, for du ønsker ikke selv å bli såret.»
- —Udana Varga, 5:18
«Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.»
- «Velsignet er den som foretrekker sin bror framfor seg selv.»
- —Tavlene til Bahá'u'lláh, s. 71[23]
- «Bare det menneske er godt som avstår fra å gjøre noe mot andre som det ikke finner godt for seg selv.»
- —Zarathustra: Dadistan-i-dinik, 94:5
- «Et menneske bør vandre omkring og behandle alle vesener som det selv ville ha blitt behandlet.»
- —Sutrakritanga 1.11.33
- «Gjør ditt beste for å behandle andre slik du ville ønske å bli behandlet selv.»
- —Mencius VII. A.4)
- «Se på din nabos vinning som din egen vinning, og din nabos tap som ditt eget tap.»
- —T'ai Shang Kan Yin P'ien
- «Den som er iferd med å ta en spiss pinne for å pirke i en fugleunge bør først prøve det på seg selv for å kjenne hvor vondt det gjør.»
- «Hverken drep eller skad din neste, for det er ikke ham du skader, det er deg selv du skader. Gjør godt mot ham og gi ham derfor flere lykkelige dager slik du gir det til deg selv. Gjør ikke galt mot eller hat din neste, for det er ikke ham du gjør galt mot, men deg selv.»
Kritikk
redigerFilosofer som Immanuel Kant[24] og Friedrich Nietzsche[25] har protestert mot den gylne regel på en rekke grunner. Det ene er det epistemiske spørsmålet om å bestemme hvordan andre ønsker å bli behandlet. Den åpenbare måten er å spørre dem, men de kan gi dobbelte svar hvis de finner dette strategisk nyttig, og de kan også mislykkes i å forstå detaljene i valgsituasjonen slik du forstår den. Vi kan også være partiske til å oppfatte skader og fordeler for oss selv mer enn for andre, noe som kan føre til eskalerende konflikt hvis vi er mistenksomme overfor andre. Derfor foreslo Linus Pauling at vi introduserte en skjevhet mot andre i den gylne regel: «Gjør mot andre 20 prosent bedre enn du vil at de skal gjøre mot deg», for således korrigere for subjektiv skjevhet.[26][27]
Referanser
rediger- ^ a b Flew, Antony, red. (1979): «golden rule», A Dictionary of Philosophy. London: Pan Books in association with The MacMillan Press. ISBN 978-0-330-48730-6; s. 134.
- ^ a b c The Golden Rule: Treat Others the Way You Want to Be Treated, Effectiviology
- ^ Jackson, Thomas (1615): First Sermon upon Matthew 7,12, s. 612; Camfield, Benjamin (1671): The Comprehensive Rule of Righteousness; Boraston, George (1683): The Royal Law, or the Golden Rule of Justice and Charity; Goodman, John (1688): The Golden Rule, or, the Royal Law of Equity explained; du Roy, Olivier (2008): The Golden Rule as the Law of Nature, Neusner, Jacob; Chilton, Bruce, red.: The Golden Rule – The Ethics of Reprocity in World Religions'. London/New York, s. 94.
- ^ Gensler, Harry J. (2013): Ethics and the Golden Rule. Routledge. ISBN 978-0-415-80686-2; s. 84.
- ^ Utdrag fra «The Tale of the Eloquent Peasant» (PDF), Egyptologyforum.org
- ^ Sitatet er oversatt/tolket fra engelsk: «Now this is the command: Do to the doer to make him do.»; Eloquent Peasant (PDF); arkivert fra originalen 25. september 2015. Sitat: «Now this is the command: do to the doer to make him do»
- ^ Wilson, John Albert (1956): The Culture of Ancient Egypt, University of Chicago Press, ISBN 0-226-90152-1; s. 121. Sitat: «Now this is the command: Do to the doer to cause that he do»
- ^ «Eloquent Peasant» (PDF); arkivert ffra originalen Arkivert 25. september 2015 hos Wayback Machine. 25. september 2015. Sitat: «The peasant quotes a proverb that embodies the do ut des principle»
- ^ Jasnow, Richard (1992): "A Late Period Hieratic Wisdom Text: P. Brooklyn 47.218.135" (PDF), University of Chicago Press, ISBN 978-0-918986-85-6; s. 95. Arkviert fra originalen 5. oktober 2013.
- ^ «The Golden Rule», Davidya.ca
- ^ Diogenes Laertios: The Lives and Opinions of Eminent Philosophers, I:36
- ^ «The Sentences of Sextus», The Nag Hammadi Library. www.gnosis.org.
- ^ Chadwick, Henry, red. (2003): The Sentences of Sextus. Cambridge University Press. ISBN 9780521541084.
- ^ Platon: Laws, Book XI (Complete Works of Plato, 1997; red. Cooper, John M. Hutchinson D.S.; Hackett Publishing; ISBN 978-0-87220-349-5.
- ^ Isocrates, Nicocles or the Cyprians, Isoc 3.61.
- ^ Epikuros: Principal Doctrines 5 & 33, overs. Robert Drew Hicks, The Internet Classics Archive, MIT.
- ^ Lucius Annaeus Seneca (1968): The Stoic Philosophy of Seneca: Essays and Letters of Seneca. Norton. ISBN 978-0-393-00459-5.
- ^ Blackburn, Simon (2001): Ethics: A Very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-280442-6; s. 101.
- ^ Mezei, Leslie (mai 2002): The Golden Rule Poster - A History: Multi-faith Sacred Writings and Symbols from 13 Traditions, Spiritan Missionary News / Scarboro Missions.
- ^ Nettbibelen: :—Tredje Mosebok 19:18
- ^ Nettbibelen: Evangeliet etter Matteus 7:12
- ^ Human-Etisk Forbund: «Humanisme – et livssyn», brosjyre, s. 8
- ^ Tablets of Bahá’u’lláh revealed after the Kitáb-i-Aqdas, Writings of Bahá’u’lláh
- ^ Kant, Immanuel (1998): Groundwork of the Metaphysics of Morals, fotnote 12. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-62695-8.
- ^ «Only a Game: The Golden Rule», Onlyagame.typepad.com. 24 mai 2007.
- ^ Pauling, Linus (1960): Fallout: Today's Seven-Year Plague. New York: Mainstream Publishers.
- ^ Brookson, Nigel: «The Golden Rule», Nigel Brookson
Eksterne lenker
rediger- (en) Golden rule – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «The Golden Rule Movie», en læringsressurs
- «Golden Rule Day»
