Kolerapandemien 1839–1856
Kolerapandemien 1839–1856, eller den tredje kolerapandemien, var en pandemi av kolera som herjet mellom 1839 og 1856.[1] Den er kjent som den tredje av flere kolerapandemier i Asia og Europa på 1800- og 1900-tallet, og den etterfulgte den andre kolerapandemi og ble etterfulgt av den fjerde kolerapandemi.
Pandemien begynte i Bengal i 1839 og spredt seg derfra til Sørøst-Asia og Øst-Asia. Sannsynligvis bidro britiske soldater og handel til spredningen gjennom første opiumskrig som brøt ut i 1840.[1] I løpet av de påfølgende fire–fem årene spredte kolerasmitten seg videre fra Kina til Sentral-Asia, Afghanistan og Persia. Fra Bengal fant koleraen vegen til Mumbai og i 1846 videre til Mesopotamia og Aden.[1] Pilegrimer fra Mekka førte med seg smitte til Egypt i 1848 og videre til Nord-Afrika de to neste årene. Via Astrakhan og Orenburg nådde pandemien Moskva i september 1847. I 1848 var Nord-Europa og Vest-Europa rammet. Fra Europa brakte skip fra franske og tyske havner koleraen til USA, først til New York og New Orleans.[1] I 1849 ble Panama rammet. Pandemien rammet i 1850 også Colombia, Cuba og Jamaica og mellom 1852 og 1855 også andre steder i Karibia. I 1855 ble Brasil rammet.[1]
Under denne pandemi ble det i London konstatert av legen John Snow at smittespredningen der hadde sammenheng med på bristende hygiene ved en vannpunpe i Broad Street. og dette ble et epidemiologisk gjennombrudd som gav opphav til forståelsen av hygienens betydning. Dette gav store reformer for folkehelsen og for ettertidens byplanlegging.
Norge
redigerI desember 1848 ble Bergen rammet av koleraepidemien, og en av de første som ble smittet var distriktslegen i Nordhordland. Sykdommen spredte seg også til Manger prestegjeld og videre. Det ble innført karantenebestemmelser og opprettet egne koleralasaretter for å begrense smittespredning.[2] I Bergen ble det registrert 619 koleradødsfall før epidemien var over.[3]
Referanser
rediger- ^ a b c d e Hayes, J.N. (2005). Epidemics and Pandemics: Their Impacts on Human History. Santa Barbara, CA: ABC-CLIO, s. 227–238. ISBN 978-1851096589
- ^ Universitetet i Bergen: Michael Sars og koleraen i Manger 1849. (publisert 12. april 2013) Besøkt 9. oktober 2024
- ^ Bergen byarkiv: Kolera i Bergen 1848-1849 (skrevet av Ragnhild Botheim, publisert 2. juni 2010) Besøkt 9. oktober 2024