Dharmakīrti
Dharmakīrti (tibetansk: Chos-kyi grags-pa, 6. eller 7. århundre) var en innflytelsesrik indisk buddhistisk filosof som arbeidet ved universitetet i Nālandā.[2] Han var en nøkkelperson innen epistemologi (pramana) i buddhistisk filosofi og er assosiert med retningene Yogācāra[3] og Sautrāntika. Han var også en av de primære teoretikere innenfor buddhistisk atomisme.[4] Hans arbeider påvirket skolene Mīmāṃsā, Nyaya og Shaivisme innenfor hinduistisk filosofi så vel som filosofer innenfor Jainismen.[5]
| Dharmakīrti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. århundre | ||
| Død | 660[1] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, skribent, commentator | ||
Dharmakīrti's Pramāṇavārttika, hans største og viktigste verk, var svært innflytelsesrikt i India og Tibet som en sentral tekst om pramana ('gyldige kunnskapsinstrumenter') og ble vidt kommentert av ulike indiske og tibetanske lærde. Hans tekster er del av studiene i klostrene innenfor tibetansk buddhisme.[6]
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tom Tillemans (2011), Dharmakirti, Stanford Encyclopedia of Philosophy
- ^ Donald S. Lopez Jr. (2009). Buddhism and Science: A Guide for the Perplexed. University of Chicago Press. s. 133. ISBN 978-0-226-49324-4.
- ^ Hajime Nakamura (1980). Indian Buddhism: A Survey with Bibliographical Notes. Motilal Banarsidass. s. 301 with footnotes. ISBN 978-81-208-0272-8.
- ^ Eltschinger 2010.
- ^ Kenneth Liberman (2007). Dialectical Practice in Tibetan Philosophical Culture: An Ethnomethodological Inquiry into Formal Reasoning. Rowman & Littlefield Publishers. s. 52. ISBN 978-0-7425-7686-5.