Dietrich Kraiß
Dietrich Kraiß (født 16. november 1889 i Stuttgart i keiserdømmet Tyskland, død 2. august 1944[3] ved Saint-Lô i Frankrike) var en tysk generalløytnant som deltok i første- og andre verdenskrig.
| Dietrich Kraiß | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. nov. 1889[1] Stuttgart[2] | ||
| Død | 6. aug. 1944 (54 år) Saint-Lô | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Utmerkelser | Det tyske korset i gull Jernkorsets ridderkors med eikeløv | ||
| Troskap |  Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Nazityskland | ||
| Våpenart | Infanterist | ||
| Tjenestetid | 1909–1944 | ||
| Militær grad | Generalløytnant | ||
| Kommandoer | 168. Infanterie-Division 355. Infanterie-Division 352. Infanterie-Division | ||
| Deltok i | Første verdenskrig | ||
Kraiß døde i kamp under invasjonen av Normandie og ble posthumt tildelt Jernkorsets ridderkors.
Karriere
redigerFør andre verdenskrig
redigerKraiß ble utnevnt til fenrik den 24. mars 1909 i infanteriregiment nr. 126. Han ble videre forfremmet til løytnant 18. juni 1915 og han fungerte blant annet som troppsjef under første verdenskrig. Den 15. juli 1918 ble han forfremmet til kaptein, og etter krigen ble han beordret til tjeneste i det württembergiske infanteriregiment nr. 13 som kompanisjef. Den 1. mai 1931 ble han forfremmet til major og beordret til tjeneste i forsvarsdepartementet. Videre ble han forfremmet til oberstløytnant den 1. september 1934 og den 1. oktober kom han tilbake som bataljonsjef i infanteriregiment nr. 13, som da ble døpt om til infanteriregiment «Ludwigsburg». Ett år etter, den 1. oktober 1935, ble han bataljonsjef i infanteriregiment nr. 119.[3][4]
Starten av andre verdenskrig
redigerDen 1. mars 1937 ble han forfremmet til oberst, og han overtok som sjef for infanteriregiment nr. 90 i Hamburg den 11. oktober samme år. I starten av andre verdenskrig ledet han dette regimentet blant annet under felttoget i Polen og i slaget om Frankrike. I mai 1940 var dette regimentet, som en del av 20. infanteridivisjon, en del av okkupasjonsstyrken i Nederland og Frankrike. Kraiß ble forfremmet til generalmajor den 1. februar 1941, og oberst Erich Jaschke overtok som regimentsjef den 15. mars 1941.[3][4]
Østfronten
redigerKraiß ble utnevnt til sjef for 168. infanteridivisjon den 8. juli 1941. Denne divisjonen ledet han på Østfronten frem til 25. mars 1943. Den 1. oktober 1942 ble han forfremmet til generalløytnant, og han overtok som sjef for 355. infanteridivisjon den 14. mai 1943. Denne divisjonen fikk så hard medfart av Den røde armé i kamper ved Merefa at den ble oppløst i november 1943.[3][4]
Vestfronten
redigerKraiß' siste kommando fikk han den 6. november 1943, da som sjef for den nylig opprettede, 7 400 mann store, 352. infanteridivisjon i Normandie i Frankrike. Under den allierte invasjonen i 1944 forsvarte blant annet styrker fra denne divisjonen landsettingstedene Utah, Pointe du Hoc, Omaha og Gold. I ukene etter D-dagen forsinket han den allierte fremrykkingen i sin teig med flere uker. Kraiß ble alvorlig såret den 2. august 1944 ved Saint-Lô, og han døde samme dagen av skadene han hadde pådratt seg.[3][4]
Utmerkelser
redigerKraiß ble tildelt utmerkelsen Det tyske korset i gull den 28. februar 1942 mens han var sjef for 168. infanteridivisjon på Østfronten. Etter slaget ved Kharkiv mottok han Jernkorsets ridderkors den 23. juli 1942 for angrepet på Voronezj. Posthumt ble han den 11. august 1944 tildelt eikeløv til ridderkorset, da som sjef for 352. infanteridivisjon under den allierte invasjonen.[3][4]
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Lexikon der Wehrmacht: Kraiß, Dietrich
- ^ a b c d e Axis Biographical Research: Generalleutnant Dietrich Kraiß Arkivert 13. april 2014 hos Wayback Machine.