Drafnkollen
Drafnkollen var en hoppbakke i Austadlia i Drammen som ble innviet 1939 og nedlagt 1970. Siste renn ble avholdt i 1965. Rennet i 1966 snødde bort, og stillaset knakk under snømengdene. Tårnet ble sprengt i 1970. Den siste bakkerekorden lød på 90,5 meter, satt av Gudtorm Heldal i 1965. Det ble avholdt NM i hopp to ganger i bakken, i 1946 og 1956. Under rennet i 1955 raste tribunen sammen og rundt 30 personer ble skadet. I årene 1958-65 hadde Drafnkollen renn i den norske hoppuka. Tornet og dommetårnet ble revet i 1970, og tarra opp unnarennet ble fjernet ca 1985.
| Drafnkollen | |||
|---|---|---|---|
| Sted |  Drammen | ||
| Åpnet | 1939 | ||
| Revet | 1970 | ||
| K-punkt (bakkest.) | K80 | ||
| Anerkjent bakkerekord | 90,5 m - Gudtorm Heldal, 1965 | ||
| Mesterskap, viktige renn | NM 1946 (bare spesielt hopp), 1956 | ||
 Drafnkollen 59°43′23″N 10°12′01″Ø | |||
Birger Ruud
redigerBirger Ruud var «gudfar» i bakken, og hadde vært med på å tegne bakken. Han var da også første hopper utfor, de 4. januar 1939, han hoppet 75 meter med naturlig tilløp.
Første konkurransehopper var Drafns egen 14-årige Arvid Knudsen, som senere gjorde seg bemerket som skihopper og turner på høyt nivå.
Foran NM i 1956 ble det laget «liten bakke» ved siden av, med egen tilløpstårn, og et mindre hopp noen meter nedenfor det store hoppt. Så vidt vites ble dette hoppet kun brukt til kombinertkonkurransen under NM.
Bruksendring
redigerI 1972 sto fotballbanen ferdig, etter at sletta i hoppbakken ble utvidet mot vest. I hjørnet mot øst ble «Corneren» bygget, et område på ca. 50 m², som gjorde at banen ble hevet over bakken. Senere ble en barnehage bygget under «Corneren», og dette gjorde Drafnkollen til den eneste banen i verden med barnehage under.
Dette byggverket ble revet sommeren 2010 for å gi plass til ny og utvidet barnehage. Fotballbanen fikk kunstgress høsten 2015.
Drafnkollen er nå også en vei som går fra Stasjonskameratenes Hus på Austadsletta opp til boligfeltene i Øvre Austad Skog.
Ole Jansen fra Bærum fikk et illebefinnende i svevet, og braste livløs i bakken 12. mars 1939, og døde fire dager senere. Fotografier viser at han «faller sammen» midtveis i svevet.[1][2]
Viktige renn
redigerDen norske hoppuka
rediger| Dato | Vinner |
|---|---|
| 1958 | Arne Hoel
|
| 1959 | Torbjørn Yggeseth
|
| 18. mars 1961 | Avlyst pga. mildvær[3] |
| 1963 | Torbjørn Yggeseth
|
| 1964 | Toralf Engan
|
| 1965 | Toralf Engan
|
NM, spesielt hopp
rediger| Dato | Vinner | Andre | Tredje | Type renn |
|---|---|---|---|---|
| 1946 | Asbjørn Ruud | Arnholdt Kongsgård | Reidar Andersen | NM |
| 1956 | Arne Hoel | Kjell Kopstad | Asgeir Dølplads | NM |
Referanser
rediger- ^ Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6, s. 86
- ^ Aftenposten 21. mars 1939
- ^ VG: Drafnkollen melder pass (s. 13, 17. mars 1961)
Kilder
rediger- Hopp50.com: Om Drafnkollen[død lenke]
- Tom Helgesen (red.): Skogene mellom Drammenselva og Eikeren. Drammens og Oplands Turistforening 1996. ISBN 82-90027-27-3, s. 262-265 (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- Skisprungschanzen-Archiv: Drammen (Drafn)
- Skisprungschanzen-Archiv: All time results (15. april 2012)