Dyre Wisløff Halse

norsk ingeniør og frontkjemper

Dyre Wisløff Halse (1919–1994) var en norsk ingeniørog frontkjemper under andre verdenskrig, kjent for sin tilknytning til Rinnanbanden og sin rolle som teknisk rådgiver for Henry Rinnan. Halse ble dømt for krigsforbrytelser og mishandling, og ble idømt straffearbeid etter krigen.[1]

Dyre Wisløff Halse
Født28. juli 1919Rediger på Wikidata
Strinda
Død20. sep. 1994Rediger på Wikidata (75 år)
Asker
BeskjeftigelseIngeniør Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrondheim ingeniørhøgskole
Köthen
GravlagtAsker kirkegård
Medlem avSonderabteilung Lola
Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

Tidlig liv og utdanning

rediger

Dyre Wisløff Halse ble født 28. juli 1919 i Strinda, Trondheim, som sønn av Dyre Halse jr. (1890–1966) og Amalie Wisløff (1897–). Han ble døpt 9. november 1919 i Lade kirke. Halse gjennomførte realskolen før han startet på Trondheim Tekniske Skole, hvor han studerte elektroteknikk. I 1941 fullførte han sin ingeniøreksamen i høyfrekvensteknikk i Kothen, Tyskland. Deretter arbeidet han som laboratorieingeniør ved Deutsche Reichsrundfunk.[2]

Andre Verdenskrig

rediger

Halse vervet seg som frontkjemper i Den norske legion og tjenestegjorde frem til våren 1943. Etter å ha vendt tilbake til Norge, arbeidet han som branningeniør i Trondheim. Han ble også tilknyttet Sonderabteilung Lola, bedre kjent som Rinnanbanden, i perioden juli 1943 til høsten 1944. I denne rollen fungerte han som teknisk rådgiver for Henry Rinnan og underviste Rinnans agenter i bruken av radiosendere.

Halse ble også involvert i den tyske etterretningens aktiviteter i Levanger, Frol og Skogn. Hans arbeid i disse områdene førte til arrestasjonen av flere medlemmer av motstandsbevegelsen.[3]

Etterkrigstiden og domfellelse

rediger

Etter krigens slutt ble Dyre Wisløff Halse arrestert og stilt for retten, tiltalt for landssvik og for sin medvirkning til mishandling og legemsbeskadigelse. Den 8. mars 1947 ble han dømt til syv års tvangsarbeid, samt inndragning av 6900 kroner. Han ble løslatt fra Innherad tvangsarbeidsleir 22. januar 1949.

Senere karriere og liv

rediger

Etter å ha sonet sin dom, flyttet Halse til Oslo hvor han fortsatte sin karriere som ingeniør. Fra 1953 var han ansatt hos Proton A/S i Oslo, og i 1959 ble han godkjent ingeniør. Han var også kursforeleser ved Statens Teknologiske Institutt i Oslo og hadde spesialkompetanse innen transmisjonsteknikk. Halse var medlem av NITO fra 1955, med medlemsnummer 7981 i Oslo-avdelingen.[2]

Rinnans Flukt

rediger

Halse ble nevnt i forbindelse med Henry Rinnans flukt fra Misjonshotellet på julaften 1943. Til tross for at Rinnan ble betraktet som en høyt bevoktet og "rømningssikker" fange, klarte han å rømme under mistenkelige omstendigheter.[4]

Rinnan hadde besøk av sin bror, Gisle Rinnan, en tidligere tysk agent, da flukten skjedde. Mens Gisle var på toalettet, benyttet Henry muligheten til å rømme. Forhør av vaktene avslørte flere sikkerhetsbrudd, inkludert en ulåst celledør og en ulåst korridor-dør. Det har også blitt spekulert i at Halse, som hadde ansvar for matutdeling i cellegangen, kan ha hjulpet Rinnan med å åpne døren fra utsiden. Til tross for undersøkelser forblir flukten et uløst mysterium.[4]

Privatliv

rediger

Dyre Wisløff Halse giftet seg i 1944 med Anna Lundemo (1918–1984), og sammen fikk de en datter, Karen Anne Halse (1945–1999). Halse døde 20. september 1994 i Asker og ble gravlagt på Asker kirkegård.[5][6][2]

Referanser

rediger
  1. ^ «Rinnanbanden». Rinnanbanden. Besøkt 25. august 2024. 
  2. ^ a b c «Dyre Wisløff Halse». WikiStrinda (Strinda historielag). Besøkt 25. august 2024. «Halse, Dyre Wisløff, ing., Ringerike, (28.7.1919 i Strinda -). Foreldre: Dyre Halse jr. (3.5.1890- 7.3.1966) og hustru Amalie f. Wisløff (1897 i Trondheim-). Gift 1944, Anna Lundemo. l datter. Realskole. Trondheim tekn. skole, elektrotekn. fagl. 1939. Ing.eks. i høyfrekvenstekn. 1941 i Tyskland. Laboratorieing. ved Deutsche Reichsrundfunk. Branning. i Trondheim 1943. Startet eget firma 1944. Fra 1953 ing. hos A.s Proton, Oslo. Kursforeleser ved Statens Teknologiske Institutt, Oslo. Spes. int.: Transmisjonstekn. Medl. NITO fra 1955, nr. 7981, Oslo avd. Godkjent ing. fra 1959.»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 193 (hjelp)
  3. ^ Grøneng, Klaus (1950). Rinnan-banden. K. Grøneng. 
  4. ^ a b Pryser, Tore (2000). Okkupasjonshistoriske sideblikk : en artikkelsamling. Lillehammer: Høgskolen i Lillehammer. 
  5. ^ «hemneslekt». Besøkt 25. august 2024. 
  6. ^ «Dyre Wisløff Halse». Slekt og Data (på norsk). Besøkt 25. august 2024.