Edward Hopper (født 22. juli 1882 i Nyack i delstaten New York i USA, død 15. mai 1967 i New York City) var en amerikansk kunstner. Hopper er mest kjent for oljemalerier som fremstilte hans syn på det moderne, amerikanske livet[9].

Edward Hopper
Født22. juli 1882[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Nyack[5][6]
Død15. mai 1967[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
New York[5]
BeskjeftigelseKunstmaler, tegner, grafiker, illustratør, gravør Rediger på Wikidata
Utdannet vedParsons The New School for Design (19001906)[7]
Nyack High School
EktefelleJosephine Hopper (19241967)
NasjonalitetUSA[8]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Letters
UtmerkelserLogan Medal of the Arts (1923)
Signatur
Edward Hoppers signatur

Liv og virke

rediger

Bakgrunn og utdannelse

rediger

Edward Hopper var sønn av Garret Henry Hopper og Elizabeth Griffiths Smith Hopper; han var deres nesteldste barn.

Fra 1900 til 1906 studerte han illustrasjon ved New York School of Art (Chase School, senere Parsons) med Frank Vincent Dumond og Arthur Keller som lærere, og maleri under i William Merritt Chase, Kenneth Hayes Miller og Robert Henri, mentor for Ashcan School.

 
Nighthawks, 1942

Kunstnerskap

rediger

Hopper gjorde mange studiereiser som var av stor betydning for hans kunstneriske utvikling. Først og fremst kan reisene han gjorde rundt i USA gjenspores i maleriene hans, men også reiser til Mexico og rundreiser i Europa ble viktige i kunstnerskapet. I 1906/1907, 1909 og 1910 reiste han rundt i Europa, og besøkte blant annet Paris, London, Brussel, Amsterdam og Berlin.

Fra 1905 arbeidet Edward Hopper som illustratør for reklamebyråer (særlig for C. C. Phillips & Co.). Denne virksomhet, som var hans hovedinntektskilde for de neste tyve årene, betraktet han ikke som del av sitt kunstneriske virke. I 1913 deltok han på Armory Show i New York City og solgte der for 250 dollar sitt første malery, «Sailing». Fra 1915 kom noen lite kjente raderinger. Frem til han var 42 år gammel kunne ikke Hopper livnære seg av malerkunsten.

Edward Hoppers mest berømte verk er «Nighthawks» (1942), som forestiller fire mennesker på en nattåpen amerikansk diner – tre gjester og én mann som står bak disken. En vanlig tolkning av dette bildet er at Hopper gestalter den psykiske fremmedgjøringen mellom maleriets personer. Maleriet har inspirert en rekke senere kunstnere til å lage egne verk med Hoppers bilde som forelegg; blant de mest berømte parafrasene er den østerrikske maleren Gottfried Helnweins maleri «Boulevard of Broken Dreams», der de tre kafégjestene er Humphrey Bogart, Marilyn Monroe og James Dean, og Elvis Presley står bak disken.

Hoppers malerier kjennetegnes av en særegen bruk av lys. «Nighthawks» er ett av eksemplene på dette. I flere av Hoppers malerier er horisontlinjen skjult, noe som bidrar til å gi verket en drømmeaktig stemning. I noen av maleriene synes det også å være en underliggende uro i motivet.

Hans siste verk er fra 1965: «Chair Car» og «Two Comedians».

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edward-Hopper, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Edward Hopper», Benezit-ID B00089500[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b RKDartists, «Edward (1882-1967) Hopper», RKD kunstner-ID 39704[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 39704[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Metropolitan Museum of Art, «Edward Hopper (1882–1967)», uttrykt som New York School of Art (1900–1906)[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 2726, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Maker, Sherry (1990). Edward Hopper. New York: Brompton Books. s. 6. ISBN 0-517-01518-8. 

Eksterne lenker

rediger