Einar Gundersen
Einar «Jeja» Gundersen (født 20. september 1896 i Hjellen, Skien, død 29. oktober 1962 i Tønsberg) var en norsk landslagsspiller i fotball. Han var en målfarlig spiller som var spesielt kjent for hodespillet sitt fra sin posisjon på indre venstre. Det finnes ingen eksakt statistikk for hvor mange mål «Jeja» scoret i sin klubbkarriere, men det anslås at han scoret omtrent 500 mål på 400 kamper.[3]
Einar Gundersen | |||
---|---|---|---|
Født | 20. sep. 1896[1] Skien Hjellen[2] | ||
Død | 29. oktober 1962 (66 år) Tønsberg | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Sport | Fotball | ||
Posisjon | Angrepsspiller | ||
Klubb(er) | 7 oppføringer
Odds Ballklubb (1914–1915)
Norges herrelandslag i fotball (1917–1928) Snøgg Fotball (1916–1916) Odds Ballklubb (1917–1921) FC Sète (1921–1922) Odds Ballklubb (1922–1926) Fotballklubben Tønsberg (1927–1932) |
Klubbkarriere
redigerEinar Gundersen debuterte for Odd i 1914 og spilte for dem til 1927, med unntak av én sesong i Snøgg (1916). Han vant Norgesmesterskapet med Odd i 1915, 1919, 1922, 1924 og 1926. I tillegg vant han seks kretsmesterskap med Odd og ett med Snøgg. Gundersen ble i 1934 utnevnt til æresmedlem i Odd.
I perioden desember 1921 til mai 1922 spilte han for den franske klubben FC Cette. Han scoret sju mål i debutkampen, og ble straks en publikumsyndling. Likevel takket han nei til å forlenge oppholdet. Han avslo på samme tid også et tilbud om å bli profesjonell i Millwall.
I 1928 flyttet Gundersen til Tønsberg, hvor han hadde fått jobb som brannmann. Her ble han også spillende trener i Tønsberg Turn, der han spilte til han la opp i 1932.
Landslagskarriere
redigerEinar Gundersen debuterte på Norges landslag mot Danmark i 1917.[4] Han spilte totalt 33 landskamper frem til 1928 og scoret 26 mål.[5]
Einar Gundersen scoret ett av målene i Norges første landslagsseier, 3-1 over Danmark i 1918. Året etterpå var han med på å vinne nordisk mesterskap.
I 1920 var han med i OL i Antwerpen, der Norge slo regjerende mester og storfavoritt Storbritannia 3-1. Einar Gundersen scoret ett av målene.
Etter at han la opp, var Einar Gundersen medlem av landslagets uttakningkomité i mange år, hvor han blant annet har fått æren for å ha «oppdaget» Thorbjørn Svenssen.
Annet
redigerEinar Gundersen fikk flere utmerkelser for sine meritter som fotballspiller, blant annet NFFs høyeste utmerkelse, gullmerket, i 1928. Han var også aktiv lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Tønsberg.
Hans yngre bror, Olav Gundersen, og nevø, Einar «Jeisen» Gundersen, spilte også på Norges landslag.
Bibliografi
rediger- Gunnar Haraldsen: Jeja – hodespiller nr. 1, Aschehoug, Oslo, 1958.
Referanser
rediger- ^ Store norske leksikon, oppført som Einar d.e. Gundersen, Store norske leksikon-ID Einar_d.e._Gundersen[Hentet fra Wikidata]
- ^ National-Football-Teams.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sæter, Svein: A-Laget: Norges 25 største fotballspillere gjennom tidene, Damm forlag (2005). ISBN 8204100965.
- ^ «Norge - Danmark 1 - 2». Norges Fotballforbund. Besøkt 11. januar 2014.
- ^ «Einar Gundersen». Norges Fotballforbund. Arkivert fra originalen 11. januar 2014. Besøkt 11. januar 2014.
Eksterne lenker
rediger- (en) Einar Gundersen – Olympedia
- (en) Einar Gundersen – Transfermarkt
- (en) Einar Gundersen – national-football-teams.com
- (en) Einar Gundersen – WorldFootball.net
- (en) Einar Gundersen – FootballDatabase.eu
- (en) Einar Gundersen – EU-Football.info
- (no) Einar Gundersen – Norges Fotballforbund