Einar Lea
Einar Hagbarth Martin Lea (født 11. mars 1887 i Stavanger, død 9. juni 1969 i Oslo) var en prisbelønt norsk marinbiolog, mest kjent for sin forskning på sild.[3]
| Einar Lea | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. mars 1887[1] | ||
| Død | 9. juni 1969[2][1] (82 år) | ||
| Beskjeftigelse | Biolog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1956) | ||
Etter examen artium 1906 fra Kongsgaard skole i Stavanger[4], studerte han kjemi, zoologi og botanikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, uten at dette resulterte i noen universitetsgrad.[trenger referanse] I Bergen var Lea medlem av havforskningsgruppen til fiskeridirektør Johan Hjort i perioden 1909–1917, og oppdaget nye måter for å fastsette fiskens alder, viste hvordan bestanden varier. «Lea-Dahls metode» brukes for å fastsette alderen på skjell. I 1929 lanserte Lea også en metode for å bestemme hvor fisk kommer fra.
Hjort hadde forlatt Bergen i 1919 og flyttet til Kristiania. Lea flyttet etter i 1930, og ble Hjorts assistent ved biologilaboratoriet på Universitetet i Oslo. Der fant han opp nye metoder for å merke fisk.
I 1944 ble Einar Lea ny sjef ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Han holdt foredraget Foran vintersildfisket i NRK Radio.
Verv og utmerkelser
rediger- 1943: innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi
- 1956: mottok Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning
Referanser
rediger- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Einar Hagbarth Martin Lea, Norsk biografisk leksikon ID Einar_Lea, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no, besøkt 20. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Einar Lea» i Store norske leksikon
- ^ Stavanger Aftenblad: "Utfaldet af examen artium", 19. juni 1906 s.2.