Erich Raeder
Erich Johann Albert Raeder (født 24. april 1876 i Wandsbek i Hamburg i Tyskland, død 6. november 1960 i Kiel) var en tysk sjøoffiser før og under andre verdenskrig. Han hadde graden storadmiral (tysk: Großadmiral), og var leder for den tyske Kriegsmarine frem til januar 1943.
| Erich Raeder | |||
|---|---|---|---|
 Storadmiral Erich Raeder med gallauniform for Kriegsmarine og marskalkstav 1940. Foto: Deutsches Bundesarchiv | |||
| Født | Erich Johann Albert Raeder 24. apr. 1876[1][2][3][4]  Wandsbek[5][6][7] | ||
| Død | 6. nov. 1960[1][2][3][4] (84 år) Kiel[8][9][7] | ||
| Beskjeftigelse | Marineoffiser, historiker | ||
| Utdannet ved | Marineschule Mürwik | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Nordfriedhof Kiel | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
3. klasse av Militærfortjenstkorset
Jernkorsets ridderkors 4. klasse av Den røde ørns orden Frans Josef-ordenen Finlands hvite roses orden NSDAPs partimerke i gull (1937) 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen Mikael den tapres orden Grand Cross of Naval Merit with white badge (1930)[10] Grand Cross of the Order of the Cross of Liberty (1942)[11] | ||
| Troskap | Nazi-Tyskland | ||
| Våpenart | Den tyske keiserlige flåte, Reichsmarine,[12] Kriegsmarine | ||
| Militær grad | Storadmiral (1. april 1939),[12] løytnant (1897),[12] admiral (30. januar 1943),[12] korvettkaptein (1911),[12] Konteradmiral (1922),[12] Vizeadmiral (1925),[12] Admiraal-generaal (1936)[12] | ||
| Dom | Livstidsstraff | ||
| Deltok i | Første verdenskrig, andre verdenskrig[12] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Raeder ble etter andre verdenskrig dømt til fengsel på livstid for forbrytelser mot freden, men ble løslatt i 1955 på grunn av dårlig helse.
1876–1918
redigerRaeder kom fra en middelklassefamilie fra Wandsbek utenfor Hamburg. Han gikk inn i den keiserlige marinen (Kaiserliche Marine) som 18-åring i 1894, der han gjorde lynkarriere. I 1912 ble han stabssjef for viseadmiral Franz von Hipper. Under første verdenskrig deltok Raeder i Jyllandsslaget og slaget ved Doggerbank.
1918–1945
rediger
Etter krigen fortsatte Raeder karrieren, og ble kontreadmiral i 1922 og viseadmiral i 1925. I 1928 fikk han graden admiral, og ble øverstkommanderende i den tyske marinen.
Raeder mislikte NSDAP, men støttet sterkt Adolf Hitlers planer om å gjenoppbygge Kriegsmarine. Umiddelbart før sin 60-årsdag, ble han av Hitler utnevnt til generaladmiral for sitt arbeid for å gjenreise den tyske flåten. I dette arbeidet var han i konstant rivalisering med Hermann Göring, som arbeidet med oppbyggingen av Luftwaffe. I 1939 ble Raeder storadmiral.
Raeder var en av hovedpådriverne bak Operasjon Weserübung, det tyske angrepet på Danmark og Norge.
De etter hvert dårlige resultatene for Kriegsmarine, kombinert med undervannsbåtenes suksess under Karl Dönitz, gjorde at Raeder ble degradert i januar 1943. Dönitz overtok som ny leder av Kriegsmarine. Raeder trakk seg tilbake like etterpå, i mai 1943.[13] Raeder gikk av på grunn av uenighet om militære vurderinger og på grunn av utskjelling fra Hitler.[14]
Raeder ble mistenkt for å ha vært en av deltakerne i 20. juli-attentatet, men ble frikjent for mistankene da han umiddelbart reiste til Wolfsschanze for personlig å forsikre Hitler om sin lojalitet.
1945–1960
rediger
Etter krigens slutt ble Raeder under Nürnbergprosessen tiltalt og funnet skyldig for[13]
- forbrytelse mot freden (en tiltale som hadde sin bakgrunn i hans rolle i planleggingen av angrepet på Norge i 1940)
- planlegging, initiering og gjennomføring av aggressiv krig
- krigsforbrytelser
Han ble dømt til livsvarig fengsel.[15] Den 26. september 1955 ble han løslatt fra Spandau på grunn av dårlig helse. I sine memorar gjentok han at hans handlinger under krigen var utført av plikt overfor et system han hadde sverget lojalitet til.[14]
Han bosatte seg etter løslatelsen i Uhlandstrasse i Lippstadt i Westfalen. Han skrev senere selvbiografien Mein Leben som ble gitt ut i 1957. Raeder døde i Kiel i 1960.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Erich-Raeder, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000703, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 51588[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118743511, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Редер Эрих, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.maritimequest.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1930-9849[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kunnian ruletti: korkeimmat ulkomaalaisille 1941-1944 annetut suomalaiset kunniamerkit, side(r) 511[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i (på en) Nuremberg Trials Project, Wikidata Q78909371, http://nuremberg.law.harvard.edu/
- ^ a b «Verdicts of the Nuremberg Trial». Current History: 410. november 1946.
- ^ a b Kahn, Lothar (1964). «Review of My Life». Jewish Social Studies. 1. 26: 62–63. ISSN 0021-6704. Besøkt 15. desember 2024.
- ^ Leventhal, Harold; Harris, Sam; Woolsey, John M.; Farr, Warren F. (1947). «The Nuernberg Verdict». Harvard Law Review. 6. 60: 857–907. ISSN 0017-811X. doi:10.2307/1335557. Besøkt 15. desember 2024.
Eksterne lenker
rediger- (en) Erich Raeder – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Erich Raeder – galleri av bilder, video eller lyd på Commons