Filippo Santoro

Filippo Santoro
Født	12. juli 1948 (76 år); Bari
Beskjeftigelse	Teolog, katolsk prest (1972–), katolsk biskop (1996–)
Embete	Archbishop of Taranto (2011–2023); hjelpebiskop (1996–2004); biskop (2004–2011); titulærbiskop (1996–2004) ;
Utdannet ved	Collegio Capranica; Gregoriana
Nasjonalitet	Italia
	Våpenskjold
	Filippo Santoro på Commons

Filippo Santoro (født 12. juli 1948 i bydelen Carbonara i Bari i Puglia i Italia) er en italiensk katolsk geistlig som etter virke som prest og biskop i Brasil er erkebiskop av Taranto.

Liv og virke

Prest

Filippo Santoro ble ordinert til prest for bispedømmet Bari-Canosa den 20. mai 1972. Fra 1974 til 1984 innehadde han ledende stillinger i Comunione e Liberazione-bevegelsen (CL) i Puglia før han av bevegelsens leder Luigi Giussani ble sendt som fidei donum-prest til Brasil og fikk de samme oppdrag der og for CL i hele Latinameriksa frem til 1996.

I 1992 var han del av Den hellige stols delegasjon til den fjerde generalkonferanse for latinamerikanske biskoper i Santo Domingo.

Hjelpebiskop i Rio de Janeiro

Den 10. april 1996 utnevnte pave Johannes Paul II ham til hjelpebiskop i São Sebastião do Rio de Janeiro og titulærbiskop av Tuscamia. Erkebiskopen av Rio de Janeiro, kardinal Eugênio de Araújo Sales, bispeviet ham 29. juni samme år; medkonsekratorer var biskop Gianni Danzi, sekretær for Vatikanstatens guvernement, og Karl Josef Romer, hjelpebiskop i São Sebastião do Rio de Janeiro.

Biskop av Petrópolis

12. mai 2004 ble han utnevnt til biskop av Petrópolis og ble innsatt 11. juni samme år. I Petrópolis var Santoro også storkansler for Universidade Católica de Petrópolis.

Biskop av Taranto

Den 21. november 2011 ble han utnevnt til erkebiskop av Taranto^[1] i sitt hjemland Italia, etter den alderspensjonerte errkebiskop Benigno Luigi Papa, og ble innsatt embedet den 5. januar året etter.

Siden begynnelsen av sin embedstid i erkebispedømmet Taranto grep han gjentatte ganger inn i spørsmål knyttet til miljøet. I 2015, i et intervju med Vatikanradioen, tok han et oppgjør med boring, og erklærte at man burde tenke i henhold til en visjon om «integrert økologi». Men han ble besykldt for inkonsekvens av «komiteen for frie og tenkende borgere og arbeidere» i Taranto og i lokalpressen, spesielt for å ha mottatt sponsing av arrangementer organisert av erkebispedømmet Taranto fra to multinasjonale oljeselskaper, Shell og Total, selskaper nettopp engasjert i gruve- og boreaktiviteter.^[2]

I 2015, da pave Frans formante Communione e Liberazione-bevegelsen (CL) til ikke å feiltolke deres den da avdøde Luigi Giussanis karisma etter noen rettslige nyhetshendelser, svarer han offentlig til paven og medgav feil begått av noen eksponenter for bevegelsen. Men han modifiserte dette ikke har vært alene i å begå feiltrinn i sin tidlige fase. Jesuittene (den orden pave Frans selv kommer fra) har gjort vel så mange feil i sin beundringsverdige historie.^[3]

Den 27. september 2019 utnevner pave Frans ham til å være med på synoden for Amazonas^[4] som ble avholdt i Vatikanet fra 6. til 17. oktober 2019.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Erkebiskop Adauto Aurélio de Miranda Henriques (1855-1935) *1894
Erkebiskop Moisés Sizenando Coelho (1877-1959) *1915
Erkebiskop José de Medeiros Delgado (1905-1988) *1941
Kardinal Eugênio de Araújo Sales (1920-2012) *1954
Erkebiskop Filippo Santoro (1948-) *2004^[5]

Referanser

^ RINUNCIA DELL’ARCIVESCOVO METROPOLITA DI TARANTO (ITALIA) E NOMINA DEL SUCCESSORE, Presseamt des Heiligen Stuhls, Tägliches Bulletin 21. november 2011
^ Il vescovo di Taranto non vuole le trivelle, ma organizzava festival religiosi con Total e Shell
^ Il Papa e Comunione e liberazione, chi è il vescovo ciellino che rimbrotta i gesuiti
^ http://www.sinodoamazonico.va/content/sinodoamazonico/it.html. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
^ http://www.catholic-hierarchy.org santoro.html, lest 21. juni 2022

[1] RINUNCIA DELL’ARCIVESCOVO METROPOLITA DI TARANTO (ITALIA) E NOMINA DEL SUCCESSORE, Presseamt des Heiligen Stuhls, Tägliches Bulletin 21. november 2011

[2] Il vescovo di Taranto non vuole le trivelle, ma organizzava festival religiosi con Total e Shell

[3] Il Papa e Comunione e liberazione, chi è il vescovo ciellino che rimbrotta i gesuiti

[4] ttp://www.sinodoamazonico.va/content/sinodoamazonico/it.html. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[5] ttp://www.catholic-hierarchy.org santoro.html, lest 21. juni 2022

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

Filippo Santoro

Født		12. juli 1948 (76 år) Bari
Beskjeftigelse		Teolog, katolsk prest (1972–), katolsk biskop (1996–)
Embete		Archbishop of Taranto (2011–2023) hjelpebiskop (1996–2004) biskop (2004–2011) titulærbiskop (1996–2004)
Utdannet ved		Collegio Capranica Gregoriana
Nasjonalitet		Italia
Våpenskjold

Filippo Santoro på Commons