Frøis Frøisland
Nils Frøis Frøisland (født 4. februar 1883 på Raufoss, død 29. januar 1930 i Kristiania) var en norsk journalist og krigsreporter, før han ble redaktør i Aftenposten fra 1919 til sin død.[2]
Frøis Frøisland | |||
---|---|---|---|
Født | 4. feb. 1883[1] Raufoss | ||
Død | 29. jan. 1930[1] (46 år) Kristiania | ||
Beskjeftigelse | Journalist, redaktør | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo Krigsskolen | ||
Ektefelle | Helene Fagstad | ||
Søsken | Arve Frøisland | ||
Barn | Anne Marie Frøisland Helge Frøisland | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Faren var Nils Frøisland (1852–1924) (sønn av Nils og Anne Marie Frøisland), skogeier og leder for fyrstikkfabrikken Rødfoss Bruk på Vestre Toten.[3] (Se også Johan Enger, svoger til Nils Frøisland). Frøis Frøislands bror, Arve Frøisland, var Nasjonal Samlings eneste demokratisk valgte ordfører.
Nils Frøisland giftet seg med Helene Fagstad i 1919, hun var pianist og datter av kjøpmannen Oluf Fagstad på Lillehammer. Helene møtte trolig Sigrid Undset i Roma og karakteren Francesca i Undsets roman Jenny var trolig inspirert av Helene.[4]
Frøis hadde sin examen artium fra Hamar i 1900 og studerte både ved Krigsskolen ett år samt ved legestudiet, før han ble cand.jur. 1907 ved Universitetet i Oslo. Etter en sci-fi aprilspøk i tidsskriftet Fri Presse 1908 meldte han overgang til Aftenposten og jobb som korrespondent i Paris fra 1911. Året etter var han avisens reporter fra Sommer-OL 1912 i Stockholm.
Under den første verdenskrig holdt han en lang rekke populære foredrags-serier i hjemlandet med musikk fra opplevelsene i Frankrike. I 1919 overtok han redaktørpinnen etter Ola Christofersen, et verv han delte med Thorstein Diesen de første seks år, hvoretter han var eneste leder. Under hans ledelse ble A-magasinet startet ved nyttår 1926. Det var av ham at Sigrid Undset ble underrettet om sin Nobelpris i 1928.[5] Han døde av kreft. Hans datter Anne-Marie (1921-2010) var antikvitetshandler og kunster, gift med Jakob Weidemann. Sønnen Helge (født 1923) tok del i Milorg og ble skutt etter trefningen ved Havn gård i Sel den 29. mars 1945.[6]
Utgivelser
rediger- Frøis Frøisland (1916). Fra Paris og Frankriges front under krigen. Cammermeyer.
- Frøis Frøisland (1928). Fortellinger fra fronten : ti års minner og mer fra verdenskrigen. Gyldendal. [Engelsk utgave: The man with the X-ray eyes & other stories from the front (Harper & Brothers, 1930)]
Referanser
rediger- ^ a b nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Frøis Frøisland» i Store norske leksikon
- ^ Faren hadde i 1885 bidratt med 400 kroner slik at Knut Hamsun kunne dra til USA.
- ^ Skille, Nan Bentzen (2003). Innenfor gjerdet. Hos Sigrid Undset på Bjerkebæk. Aschehoug. ISBN 8203229468.
- ^ Nan Bentzen Skille (10.11.2003). «Gorkij eller Undset». NRK, P2-akademiet.
- ^ Gunvor Gjessing (4.6.2010). «Anne Marie Weidemann, nekrolog». Aftenposten.