France 2
France 2 (norsk oversettelse: Frankrike 2) er Frankrikes største statlige tv-kanal. Kanalen eies av det statlige kringkastingsselskapet France Télévisions, som også driver kanalene France 3, France 4 og France 5. France Télévisions deltar også i de flernasjonale tv-kanalene ARTE og Euronews. I 2021 var France 2 landets nest største med en markedsandel på 14,7 prosent.[1]
| France 2 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Lansert | 1. januar 1964 (opprinnelig kanal) 7. september 1992 (dagens kanal) | ||
| Land |  Frankrike | ||
| Hovedkvarter | Paris | ||
| Tidligere navn | La deuxième chaîne de la RTF (1964) La Deuxième Chaîne de l’ORTF (1964–1975) Antenne 2 (1975–1992) | ||
| Eid av | France Télévisions | ||
| Motto | France 2, Plus 2 passion. (France 2, mer av lidenskapen.) | ||
| Søsterkanal(er) | France 3 France 4 France 5 | ||
| Strømmende media | |||
| URL for strømmende media | https://www.france.tv/france-2/direct.html | ||
| Nettsted | www.france.tv (fr) | ||
Bakgrunn
redigerHistorie
redigerFrance 2 startet prøvesendinger i januar 1964 og regulære sendinger i april samme år, da under navnet RTF Télévision 2.[2] Kanalen var andrekanalen til den daværende franske statlige kringkasteren Radiodiffusion-télévision française (RTF), senere ORTF. Senere samme år ble kanalen omdøpt til La Deuxième Chaîne (den andre kanalen). Regulære fargesendinger startet 1. oktober 1967, som den første tv-kanalen i Frankrike. Kanalen kringkastet med SECAM-systemet.[2]
I 1974 ble det franske kringkastingsselskapet ORTF delt opp i syv ulike organisasjoner – blant annet tre fjernsynsselskaper: TF1, Antenne 2 og FR3 – dag kjent som France 3.[2] Dagens France 2 er den direkte etterkommeren til Antenne 2. I 1981 ble kringkastingsmonopolet til de tre kanalene hevet, og en rekke privateide kanaler, blant andre Canal+, etablerte seg i det franske tv-markedet.[3] Mens fisjonen av ORTF var ment å stimulere til økt variasjon og konkurranse mellom TF1 og Antenne 2, skjedde det motsatte. For å nå flest mulig seere og holde på annonsørene i den økte konkurransen, valgte både TF1 og France 2 å satse på brede underholdningsshow, amerikanske tv-serier og såkalt lettere programmer.[4]
Omstruktureringer etter 1989
redigerI 1987 ble TF1 privatisert, og de franske statseide kanalene som Antenne 2, ble hardt presset. De statlige kanalene mistet 30 prosent av sin markedsandel mellom 1987 og 1989.[5] I et forsøk på å redde de statlige kanalene, ble Antenne 2 og FR3 slått sammen i ett felles selskap: France Télévisions.[2] I 1992 ble kanalene omdøpt til henholdsvis France 2 og France 3.[6]
De to kanalene økte sine markedsandeler til 41 prosent i 1995, og France 2 var sterkt avhengig av reklame- og sponsorinntekter. Særlig var konkurransen med den tidligere søsterkanalen TF1 sterk, og begge kanalene sendte store underholdnings- og nyhetsprogrammer samtidig.[7]
France 2 og de andre statlige kanalene har vært finansiert gjennom en kringkastingsavgift og reklame. Fra 2010 har tv-reklamen på kanalen gradvis blitt utfaset, først på kveldstid og siden på dagtid.[8]
7. april 2008 gikk France 2 over til bredskjermformat (16:9)[9], og en HD-utgave av kanalen (France 2 HD) ble lansert 1. juli 2008.[10] I dag er France 2 Frankrikes nest største tv-kanal, med en markedsandel på 14,7 prosent i 2021. Hovedkonkurrenten TF1 er størst med 19,7 prosent.[11][1]
Referanser
rediger- ^ a b «Médiamétrie – Yearly Médiamat 2021» (PDF). www.mediametrie.fr (på engelsk). Mediametrie. 5. januar 2022. Arkivert fra originalen (PDF) 7. juli 2022. Besøkt 7. juli 2022.
- ^ a b c d «Television history: the French exception?». InaGlobal (på engelsk). 21. januar 2011. Besøkt 2. desember 2017.
- ^ Rigourd, Serge. "France", in Western Broadcasting at the Dawn of the 21st Century, sider 255, 270. Eds. Haenens, Leen; Saeys, Frieda. Walter de Gruyter, 2001. ISBN 3-11-017386-7
- ^ Looseley, David. Popular Music in Contemporary France: Authenticity, Politics, Debate, side 122. Berg Publishers, 2003. ISBN 1-85973-636-X
- ^ Rollet, Brigitte. "Television in France", in Television in Europe, sider 39–40. Eds. Coleman, James A.; Rollet, Brigitte. Intellect Books, 1997. ISBN 1-871516-92-7
- ^ Hart, Jeffrey A. Technology, Television, and Competition: The Politics of Digital TV, side 46. Cambridge University Press, 2004. ISBN 0-521-82624-1
- ^ Scriven, Michael; Lecomte, Monia. Television Broadcasting in Contemporary France and Britain, sider 46, 51. Berghahn Books, 1999. ISBN 1-57181-754-9
- ^ «European Public Broadcasters' Crisis: Tax and Ad Ban Hit French Channels». The Hollywood Reporter (på engelsk). Besøkt 2. desember 2017.
- ^ France 2 goes 16:9 widescreen : Broadband TV News
- ^ France 2 HD launches on CanalSat : Broadband TV News
- ^ «Top TV channels in France by audience share 2012-2015 | Statistic». Statista (på engelsk). Arkivert fra originalen 3. desember 2017. Besøkt 2. desember 2017.
Eksterne lenker
rediger- (fr) Offisielt nettsted
- (en) France 2 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
