Franziskus von Bettinger
Franziskus Ritter von Bettinger (1850–1917) var en tysk kardinal og romersk-katolsk erkebiskop av München fra 1909 til 1917.
Franziskus von Bettinger | |||
---|---|---|---|
Født | 17. sep. 1850[1] Landstuhl | ||
Død | 12. apr. 1917[1] (66 år) München | ||
Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1873–), politiker, katolsk biskop (1909–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Kongeriket Bayern | ||
Gravlagt | Frauenkirche | ||
Medlem av | AV Austria Innsbruck | ||
Våpenskjold | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan var det eldste av syv barn (fem sønner og én datter) av Franz Michael Bettinger, hovsmed og hans hustru Maria Josephine Weber. Han studerte ved den biskoppelig skole og då det biskoppelige gymnas i Speyer - der han lå såpaass langt forut at han fikk hoppe over et år, og studerte så filosofi, teologi og kanonisk rett ved universitetene i Innsbruck og Würzburg, og ved presteseminaret i Speyer.
Prest
redigerHan ble presteviet den 17. august 1873 i Speyer, av biskop Daniel Bonifatius von Haneberg O.S.B., tidligere benediktinerabbed i München og oppdrager av kongene Ludwig II og Ludwig III av Bayern. Han ble postert til sjelesørgeroppgaver rundt om i Speyer bispedømme: kapellan i Zweibrücken 1873-1877; kapellan i Kaiserslautern, 1877-1878; kooperator i Reichenbach 1878-1879; administrator og senere sogneprest og skoleinspektør i Lambaheim 1879-1888; og sogneprest i Roxheim 1888-1895.
Han ble domprost i katedralen i Speyer i 1895, og 1909 ble han domdekan og ble opphøyet i den personlige adelstand.
Erkebiskop
redigerKort etter, den 23. mai 1909, ble han nominert til erkebiskop av München og Freising av prinsregent Luitpold av Bayern i samstemmighet med paven. Han ble bispeviet i München av den apostoliske nuntius den østerrikske titulærerkebiskop Andreas Frühwirth O.P., pave Pius Xs representant til Bayern. Medkonsekrerende var biskopen av Augsburg, Maximilian von Lingg, og biskopen av Passau, Freiherr Sigismund von Ow.
Kardinal
redigerPave Pius X utnevnte ham 25. mai 1914 til kardinalprest, med San Marcello al Corso som tittelkirke. Den 3. september samme året deltok han ved konklavet 1914 som valgte kardinal Giacomo della Chiesa til pave Benedikt XV. Kardinalen var også blitt kreert til kardinal like før, i samme seremoni som von Bettinger.
Den raske befolkningsøkning i den bayerske hovedstad krevde opprettelse av nye menigheter og bygging av nye kirker. Erkebiskopen, som var oppvokst i en håndsverkerfamilie, var uavlatelig opptatt av at alt måtte stemme, noe som gav ham tilnavnet kardinalen med tommestokken («Kardinal mit dem Zollstock»).
Verdenskrigen innebar at han ble Bayerischer Feldpropst“, den høyeste bayerske feltprest. Også denne oppgaven forsøkte han å oppfylle samvittighetsfullt. Skjønt erkebiskop Bettinger siden 1912 hadde vært klar over at han slet med en alvorlig hjertesykdom (som han senere brått døde av), begav han seg høsten 1916 på et strapatsiøst besøk til de bayerske styrker på Vestfronten.
Død
redigerHan døde brått av hjertesvikt 12. april 1917. Etter å ha feiret messen om morgenen hadde han Besøkt den dødssyke apostoliske nuntius Giuseppe Aversa (død senere på dagen) var synlig rystet og beveget da han kom tilbake til det erkebiskoppelige palass. Kl 11 fant en hustjener kardinalen ligge ubevegelig foran sin lenestol.
Konrad Graf von Preysing, mangeårig personlig sekretær for erkebiskopen og senere nazimotstander og biskop av Berlin, offentliggjorde i 1918 boken Kardinal Bettinger nach persönlicher Erinnerung. Der gir han denne korte karakteristikk av kardinalens virke: «Kardinal Bettinger har i sin tjeneste for sin hjord glemt sin egen person».
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
- Kardinal Andreas Franz Frühwirth (1845-1933) *1907
- Erkebiskop Franz von Bettinger (1850-1917) *1909[2]
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ bett, lest 21. januar 2022
Litteratur
rediger- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Franziskus von Bettinger» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 567–568.
- (de) Edgar Krausen: «Bettinger, Franz Ritter von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 195 (digitalisering).
- Joachim Specht: Sohn eines Hufschmieds aus Landstuhl – Vor 100 Jahren starb Kardinal Franz Bettinger. InPilgerkalender 2017. (Jahrbuch des Bistums Speyer), Speyer 2016, s. 116–118.
- Konrad von Preysing: Kardinal Bettinger nach persönlicher Erinnerung, 1918.
Eksterne lenker
rediger- (en) Franziskus von Bettinger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- http://www.catholic-hierarchy.org/diocese/d1m14.html