Fredrikke Waaler
Fredrikke Amalie Holtermann Rynning Waaler (født 7. mai 1865 i Eidsvoll, død 2. februar 1952 i Oslo) var en norsk fiolinist, dirigent, komponist, musikkpedagog, genealog og kvinnesaksforkjemper. Hun var kjent som en drivkraft i musikkmiljøet og som en fremsynt og handlekraftig kvinnesakspolitiker.
Fredrikke Waaler | |||
---|---|---|---|
Født | 7. mai 1865 Eidsvoll | ||
Død | 2. feb. 1952 (86 år) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, musiker, kvinnesaksforkjemper | ||
Mor | Anne Margrethe Rynning | ||
Søsken | Lorents Rynning | ||
Barn | Georg Waaler Rolf Waaler Erik Waaler | ||
Nasjonalitet | Norge |
Familie
redigerFredrikke Waaler var datter av gårdbruker og sorenskriverfullmektig, senere protokollfører i Kristiania byrett Paul Emil Rynning (1818-1906) og forfatter Anne Margrethe Holtermann (1830-1887). Hun ble gift 7. januar 1893 i Kristiania med legen Peder «Per» Ferdinand Waaler (1866-1926). Hun var mor til Erik Waaler, Georg Waaler og Rolf Waaler, og farmor til Bjarne A. Waaler. Hun var dessuten søster av Lorents Rynning.
Utdannelse
redigerFredrikke Waaler viste tidlig en usedvanlig musikalsk begavelse, og da foreldrene i 1878 solgte gårdsbruket Nes i Eidsvoll, ble hun elev av de anerkjente fiolinpedagogene Fredrik Ursin og Gudbrand Bøhn. Senere fordypet hun seg i musikkteori hos Ludvig Mathias Lindeman og Johannes Haarklou.
Musikerliv
redigerI 1885 ble 20 år gamle Fredrikke førstefiolinist i Musikforeningens orkester i Kristiania, en posisjon som på den tiden var uvanlig for en kvinne. Etter at hun ble gift, bosatte hun seg på Hamar. Der stiftet hun kort etter byens første orkester. Helt til hun flyttet til Oslo i 1937 var hun en drivende kraft i mjøsbyens musikalske liv.
Waaler ga dessuten musikkundervisning, både praktisk – på fiolin og zither – og i musikkteori, ved Hamar seminar og for private elever. Hun ga mange opptredener som solist, i tillegg til å medvirke i en strykekvartett sammen med sine barn. Hun var dessuten dirigent for orkester og kor.
Waaler komponerte flere mindre musikkstykker, noe som omfattet sanger, klaverstykker og korverker. Hun skrev selv tekstene til flere av sangene, i tillegg til rene dikt.
Politikerliv
redigerWaaler engasjerte seg sterkt i kvinnesak og sosialpolitikk, og ble innvalgt til Hamar bystyre, hvor hun var medlem i perioden 1902-1904. I 1906 stiftet hun den lokale avdelingen av Landskvinnestemmerettsforeningen, en forening hvor hun ga mange foredrag. Hun engasjerte seg i et bredt spekter av sosiale spørsmål, og var medstifter av Hamars første sanitetsforening.
Forfatterskap
redigerEtter et slagtilfelle i 1910 måtte Fredrikke Waaler gå over til stillesittende arbeid. Da benyttet hun muligheten til å gjennomføre et omfattende slektshistorisk arbeid, noe som i 1918 resulterte i boken Slegten Rynning og dens sidelinjer.
Om sitt eget liv skrev hun følgende linjer:
Av en søskenflokk på 11 ble jeg den syvende
født i Eidsvoll en søndag i mai den syvende
skrev de første vers det år jeg fylte det syvende.
Siden er rimene kommet fra luften gyvende.
Og etter hvert ble det mer og mer høyt flyvende
helt til himmels, til jeg fylte mitt en og tyvende
da violinen tok verset til side – skyvende.
Gift med doktor på Hamar i januar den syvende
etter at jeg var fylt mitt syv og tyvende.
Siden vokste vers som villnis, lik villvin klyvende
helt til jeg nå er nådd mitt sytti-syvende. [1]
Bibliografi
redigerMusikkstykker i utvalg
rediger- Lyse Nætter og Kjærlighed (sang, med tekst av Nils Collett Vogt)[3]
- Høstbrune Sæter (sang, med tekst av Jørgen Moe)[4]
- Spindersken (sang, med tekst av Bjørnstjerne Bjørnson)[5]
- Blomstersange (fem sanger)
- Edelweiss (sang)
- Hamarsangen (for blandet kor)
- Aftenbønn (sang, med tekst av Henrik Wergeland)[6]
- Stangesangen [7]
Referanser
rediger- ^ Waaler, Fredrikke (1942). Smuler. Hamar.
- ^ Waaler, Fredrikke (1942). Smuler. Hamar.
- ^ Norske Intelligenssedler 1889.08.26. Norge, Oslo. 1889.
- ^ Norske Intelligenssedler 1888.12.15. Norge, Oslo. 1888.
- ^ Dagbladet 1889.03.09. Norge, Oslo. 1889.
- ^ Seland, Magne (1980). Kvinnelige komponister. Oslo: Statens bibliotekskole.
- ^ Wiesener, G. (1953). Slekten Knudsen fra Halden.
Kilder
rediger- Norsk biografisk leksikon. Kunnskapsforl. 2005. s. 75-76. ISBN 8257310123.