Fylkesfører

Fylkesfører var det norske fascistiske partiet Nasjonal Samling (NS) sin betegnelse på den øverste partiinstans i hvert av de norske fylkene fra 1934 til partiet kollapset da andre verdenskrig i Norge var slutt i mai 1945. Tittelen tilsvarer det tyske nazistpartiet NSDAPs Gauleiter.

Historie

Noen av NS' fylkesførere og ministre i grågrønne, tyskinspirerte uniformer, sammen med blant andre Rikshirden, på Østbanen i Oslo før avreise til Tyskland i mai 1941.

Foto: NTBs krigsarkiv/Riksarkivet

Vervet var hjemlet i Nasjonal Samlings lover fra 1934. Fylkesføreren ble utnevnt av partiføreren Vidkun Quisling og ledet partiets arbeid i sitt fylke. Fylkesførerne hadde fast plass og utgjorde med sitt antall den tyngste gruppen i partiets råd, hvilket ga stor formell myndighet. Før andre verdenskrig var flere fylkesfører-verv ubesatt.

Førerprinsippet medførte at NS innførte fylkesførere, idrettsfører og andre «førere» overalt i samfunnet. Det kommunale selvstyret ble avskaffet og ordførerne utnevnt av departementet.^[2]

«Fylkingsfører»

Den politiske stillingen «fylkesfører» kan lett sammenblandes med «fylkingsfører», en befalsgrad i Rikshirden som tilsvarer SS-stormbannfører i Germanske SS Norge (SS-Sturmbannflihrer i Allgeimene-SS). Der besto en fylking av to til seks sveiter som ble ledet av en sveitfører.

Se også

Referanser

^ Jamfør søkbare digitalkopier av Program for Nasjonal samlings 8. riksmøte i Oslo i Oslo 25-27 september 1942 og NS 8. riksmøte (1943)
^ Vår egen tids historie : 1945-1965 side 60

Eksterne lenker

Søkbar digitalkopi av Organisasjonsinstrukser for tillitsmenn i partiet (utgitt av NS Riksorganisasjonssjef, 1944)

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata

[8._riksmøte-1] Jamfør søkbare digitalkopier av Program for Nasjonal samlings 8. riksmøte i Oslo i Oslo 25-27 september 1942 og NS 8. riksmøte (1943)

[2] Vår egen tids historie : 1945-1965 side 60

[1]

[2]