Georg Mohr
Jørgen Mohr (latiniseret som Georg(ius) Mohr, født 1640 i København, død 1697 i Kieslingswalde i Tyskland) var en dansk matematiker. Han har fått æren av å være den første som viste at Euklids geometriske konstruksjoner kan utføres med passer alene, uten bruk av linjal. Etternavnet opptrer også på formen Morenthal, etter faren David Morenthal.
| Georg Mohr | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jørgen Mohrendal 1. apr. 1640[1][2][3][4]  København (Danmark-Norge)[5] | ||
| Død | 26. jan. 1697[1][2][3][4] (56 år) Sławnikowice (Kurfyrstedømmet Sachsen)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker | ||
| Barn | Peter Georg Mohrenthal[6][5] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Fagfelt | Matematikk | ||
| Kjent for | Mohr–Mascheroni theorem | ||
Georg lærte matematikk av foreldrene, men det er ikke kjent om han studerte ved universitetet i København. I 1662 reiste han til Nederland for å studere ved universitetet i Leiden under Huygens og Spinoza. Han foretok også studiereiser til Frankrike og England. Mohr var lite kjent som matematiker i samtiden, selv om han korresponderte med en rekke matematikere. Leibniz mottok et arbeid fra Mohr om rotutdragning.
I 1672 deltok han i krigen mellom Nederland og Frankrike og satt en periode som krigsfange på fransk side. Han var hjemme igjen i Danmark omkring 1681 og ble der tilbudt en stilling av kong Christian V innenfor skipsbygging. Han avslo imidlertid denne og reiste tilbake til Nederland i 1687. Samme år giftet han seg, og han fikk en sønn født omkring 1692.
Sammen med familien reiste Mohr i 1695 til Kieslingswalde i Tyskland for å arbeide for matematikeren Tschirnhaus, som han hadde møtt ved flere anledninger tidligere, både i Nederland, Frankrike og England.
Hovedverket til Mohr erEuclides Danicus som ble utgitt i Amsterdam i 1672. I denne viser Mohn at samtlige geometriske konstruksjoner i de seks første bindene av Elementer av Euklid kan utføres med passer alene, uten bruk av linjal. Boka ble total neglisjert i over 250 år, og æren for å vise at linjalen er et overflødig hjelpemiddel gikk i mellomtiden til italieneren Lorenzo Mascheroni, som på uavhengig grunnlag beviste setningen i 1797. Etter gjenoppdagelsen av “Euclides Danicus” bruker en gjerne betegnelsen “Mohr-Mascheronis” setning .
Det var den danske studenten Viktor Beck som i 1927 gjenoppdaget en hollandsk versjon av Euclides Danicus i et antikvariat i København. Han var ikke selv i stand til å lese boka, men brakte den til professor Johannes Hjelmslev, som forstod viktigheten av innholdet. I ettertid har en kunnet fastslå at eksemplar av boka også finnes i Det Kongelige Bibliotek i København, uten at innholdet har vært kjent.
En annen bok av Mohr som er kjent i dag er "Compendium Euclides Curiosi", som omhandler geometriske konstruksjoner der passeren er forutsatt å ha en fast åpning. En nederlandsk utgave er trykt i 1673, en engelsk utgave i 1677.
Mohr har gitt navn til Georg Mohr-konkurransen, en årlig matematikk-konkurranse for gymnaselever i Danmark.
Referanser
rediger- ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Georg_Mohr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 120234340[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Georg_Mohr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ arXiv, arXiv-ID 2003.11992[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Carl B. Boyer: "A history of mathematics", Princeton University Press, Princeton 1985, ISBN 0-691-02391-3
Eksterne lenker
rediger