George Ayscue
George Ayscue (født ca. 1616, død 1671) var en engelsk marineoffiser som tjente i borgerkrigen og i de engelsk-nederlandske krigene.
| George Ayscue | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1616 | ||
| Død | 1671 Westminster | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Under borgerkrigen i 1648, mens han tjente som kaptein i marinen til det engelske parlamentet, forhindret Ayscue flåten fra å hoppe av til rojalistene og ble forfremmet til general til sjøs. I 1651 tjente han med general til sjøs Robert Blake i erobringen av Scillyøyene fra sir John Grenville. Senere samme år tok han Barbados fra lord Willoughby og de andre engelske koloniene i Amerika.[1]
Han ble beseiret av den nederlandske admiralen Michiel de Ruyter i den første engelsk-nederlandske krig i slaget ved Plymouth. Ayscue ble fratatt sin kommando og dro i tjeneste i den den svenske marinen før han returnerte etter at Karl II ble gjeninnsatt.[2]
I den andre engelsk-nederlandske krig ledet han en skvadron i slaget ved Lowestoft i 1665.[3] I firedagersslaget i 1666 gikk hans flaggskip «Prince Royal» på grunn på Galloper Shoal, og han ble tvunget til å overgi sitt skip til Cornelis Tromp. Han ble dermed den siste admiral i Royal Navy som har blitt tatt av fienden. Han ble holdt fanget under krigen i det nederlandske statsfengselet Loevestein.
Referanser
rediger- ^ Chisholm, Hugh, red. (1911). «Ayscue, Sir George». Encyclopædia Britannica (11th utg.). Cambridge University Press.
- ^ Campbell, John; Berkenhout, John (1785). Lives of the British admirals: containing a new and accurate naval history, from the earliest periods. London: G. G. J. and J. Robinsons ...
- ^ Le Fevre, Peter (1982). «Sir George Ayscue, Commonwealth and Restoration Admiral». The Mariner's Mirror (2 utg.). 68: 189–202.
