Greve (slekt fra Bremen)
Greve er en norsk slekt som stammer fra Bremen i Tyskland. Flere av slektens medlemmer har virket som handelsfolk, særlig innen nordlandshandelen. Slektens stamfar innvandret til Bergen i hansatiden.
| Greve | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge, særlig i Nord-Norge | ||
| Opprinnelsessted | Bremen i Tyskland eller Nederland | ||
Historie
redigerSlekten etablerte seg i Norge da brødrene Arent og Didrich innvandret fra Tyskland, og slo seg ned som handelsmenn i Bergen i 1665. Didrich Greve ble senere forvalter av Tyskebryggen i 1668 og en velstående byborger, mens Arent døde i Vestindia, mulig som deltagende i dansk-norske handelsaktiviteter.
Didrichs barnebarn, Didrich Hansen Greve, etablerte slektens handelsvirksomhet i Bodin i Nordland i 1707. Hansen Greve var byborger i Bergen, og drev nordlandshandel på handelsstedet Hundholmen i Bodø. Han var også eier av handelsleiet Rønvikberget. Han var blant mange bergensborgere som flyttet til Nordland på 1700-tallet for å bedre gjøre nytte av nordlandshandelen.[1][2]
Hansen Greve er den første registrerte kremmeren på Hundholmen.[3]
Hansen Greve giftet seg med datteren til fogd og den tidligere sorenskriveren i Salten, Christen Jensen Hveding, og skaffet seg dermed gode forbindelser i regionen.[4] Ifølge en kilde var Riborg Hveding direkte etterkommer av presten og handelsmann Hans Lauritzen Blix.[5]
Flere av nevnte Greves etterkommere hadde ledende posisjoner i regionen, som sønnen Jochum Greve i sitt virke som prokurator og fullmektig under sorenskriver Jens Lessøe på Helgeland.[6][7]
Teorier om slektens opphav
redigerEn annen teori vedrørende slektens opphav går ut på dagens etterkommere nedstammer enten fra Rolv Greve eller Henrik Greve. Begge innvandret fra Nederland til Bergen i 1670. Likevel antyder de fleste kildene på at slekten har sine historiske røtter i den tyske byen Bremen.[1]
Etterslekt i Norge
redigerSlektens etterkommere er å finne forskjellige steder i Nord-Norge, spesielt i distriktene Salten og Helgeland i Nordland.[6] Flere av slektsmedlemmene har senere blitt tatt opp i andre ledende nordlandsslekter gjennom giftemål som den dansk-norske familien Tønder, embetsslekten Hveding og etterkommerne av den gamle adelige slekten Benkestokk.[8][1][9][10][11]
Referanser
rediger- ^ a b c Hveding, Johan (1944). Nordlandsætta Hveding frå 1580. Centraltrykkeriet i Oslo. s. 23. ISBN 8299352509.
- ^ Gudbrandson, Terje (1974). Fra Bodø i dansketida. Bygdeboknemnda. s. 18, 62 og 76.
- ^ Bodin bygdebok. bodø: Bodø kommune. 1961. s. 260.
- ^ Kiil, Alf (1989). «Fra Hundholmens historie». Før Bodø ble by. Bodø: Bodø kommune, Kulturavdelingen. s. 8–12.
- ^ Støver, Arvid (1966). Personalhistorie for Hundholmen nu Bodø by, før 1891. A. Støver. s. 2–3.
- ^ a b Ingstad, Olav (1943). Slekten Greve. Bergen: A.S John Griegs boktrykkeri. s. 139,142–143.
- ^ «Jochum Andreas Didriksen Greve f. 1713 d. 1766 Hølvolden, Herøy, Nordland: Frode sin slektside - Slekt på Helgeland». slekt.net. Besøkt 27. juni 2021.
- ^ Brandt, Wilhelmine (1904). Slægten Benkestok. Damms Antikvariat. s. 30–31. ISBN 9788290438079.
- ^ «Anna Marie Greve f. 18 Jul 1753 København, Danmark d. 1810 Gildeskål, Nordland: Erik Berntsens slektssider». vestraat.net. Besøkt 7. juni 2021.
- ^ Hazeland, Arnold J. (1965). Meløy på Helgeland. Meløy kommune. s. 36–37.
- ^ Skifter fra Herøy/Dønna 1686/1780. S. Edvardsen. s. 38.