Grigorij Iljinskij

Grigorij Andrejevitsj Iljinskij (Григо́рий Андре́евич Ильи́нский, født 11. mars^jul./ 23. mars 1876^greg. i St. Petersburg, død 14. desember 1937 i Tomsk) var en russisk filolog, historiker og arkeolog.

Grigorij Iljinskij
Født		11. mars 1876 St. Petersburg
Død		14. des. 1937 (61 år) Tomsk
Beskjeftigelse		Filolog, slavist, historiker, archaeograph, universitetslærer
Akademisk grad		Doktor nauk i filologi (1911)
Utdannet ved		Sjestaja Sankt-Peterburgskaja gimnazija Fakultet for historie og filologi ved Det keiserlige universitet i St. Petersborg (–1898)
Doktorgrads- veileder		Sergey Bulich
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Sovjet-Russland Sovjetunionen
Medlem av		Sovjetunionens vitenskapsakademi

Iljinskij gikk ut av universitetet i St. Petersburg med gullmedalje i 1898, og underviste der, siden også ved universitetene i Kharkov, Tartu, Saratov, Kazan og Moskva. I 1909 ble han professor, og han tok doktorgraden i 1911 med en avhandling om de bulgarske herskernes diplomer.

I 1934 ble han arrestert i forbindelse med slavist-saken, dømt til ti års leiropphold og sendt til Solovkiøyene. Senere ble fengselsstraffen endret til forvisning. I 1936 ble Iljinskij satt fri og bosatte seg i Tomsk, hvor han forvaltet biblioteket i det lokalhistoriske museet. I 1937 ble han arrestert igjen og skutt. De etterlatte vitenskapelige arbeidene hans er gått tapt.

Æresbevisninger

Iljinskij ble i 1921 korresponderende medlem av Det russiske vitenskapsakademiet, i 1929 av Det bulgarske vitenskapsakademiet og i 1930 av Det polske vitenskapsakademiet.