Håkon Eriksen
norsk motstandsmann
Håkon Eriksen (født 3. august 1920 i Oslo, død 7. september 1942 i Trandumskogen) var en norsk rørlegger, sabotør og motstandsmenn mot det nasjonalsosialistiske Tyskland.
| Håkon Eriksen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. aug. 1920 Oslo | ||
| Død | 7. sep. 1942 (22 år) Trandumskogen | ||
| Beskjeftigelse | Motstandskjemper | ||
| Søsken | Finn Eriksen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Saborg (Osvald-gruppen) | ||
Han var medlem av Osvald-gruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. I det illegale arbeidet gikk Eriksen under dekknavnet «13».[1]
5. september 1942 ble han dømt til døden for sprenging av et bilverksted, - og til fem års tukthus for sprengning av Henrik Ibsensgate 7. Han ble skutt på Trandumskogen kort tid etter at dommen var avsagt.[2]
I 1948 ble det avduket en minneplate over ham.[3]
Han var bror av motstandsmannen Finn Eriksen.
Litteratur
rediger- Sunde, Asbjørn: Menn i mørket. 1947, nytt opplag Spartacus Forlag 2009, side 129-130 (bildesidene). ISBN 978-82-430-0467-2.
Referanser
rediger- ^ Bildesidene, Asbjørn Sunde: Menn i mørket. Dreyer (1947)
- ^ Våre falne : 1939-1945. 1. Oslo. 1951. s. 554.[død lenke]
- ^ Borgersrud, Lars: Fiendebilde Wollweber - Svart propaganda i kald krig - Oslo 2001 ISBN 82-495-0050-4