Haavard Langseth
Haavard Ulvin Langseth (født 7. juli 1888, død 12. april 1968) var en norsk NKP-politiker, organisasjonsmann og redaktør.
| Haavard Langseth | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. juli 1888 | ||
| Død | 12. apr. 1968 (79 år) | ||
| Beskjeftigelse | Anleggsingeniør, redaktør | ||
| Parti | Norges Kommunistiske Parti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Langseth studerte fra 1913 ved den tekniske høyskolen i Dresden i Tyskland. Han kuttet imidlertid studiene og begynte som anleggsingeniør ved Nordviken bruk på Hamar. Der ble han etter hvert direktør.[1]
Fra 1917 var han medlem i Arbeiderpartiet og satt blant annet i DNAs og LOs sosialiseringskomite.[1] Da DNA ville opprette egen «arbeiderhøyskole» ble det i 1920, som et første steg, startet tre-måneders dagskolekurs i Kristiania. Der var Langseth en av lærerne, - og en ung mann ved navn Einar Gerhardsen en av elevene.[2]
Ved den store splittelsen i Arbeiderpartiet i november 1923 fulgte Langseth det nye Norges Kommunistiske parti. Der ble han fra 1923 til 1925 formann i fylkespartiet i Akershus.[1] Våren 1925 var han NKP-representant ved det sjette plenum i Kominterns eksekutivkomite.[1] Fra 1928 var han med i partiets politiske ledelse. Fra 1929 satt han i sentralstyret.[1] Han ble gjenvalgt på partilandsmøtene både i 1932 og 1936.
I årene 1924 til 1927 var han med i tidsskriftet Proletarens redaksjonskomite,[1] og i 1927 sto Langseth - sammen med kona Astrid - i spissen for opprettelsen av organisasjonen Sovjetunionens Venner.
Da NKP i 1929 lykkes å få tildelt fire plasser ved den såkalte Lenin-skolen i Moskva var Langseth en av dem som kunne ta fatt på studiene, et ni-måneders kurs ved MLS.[3] I 1930 fungerte han også som lærer og underviste ved KUNMZ i fagene skandinavisk historie og politisk allmennkunnskap.[4] Etter avsluttet kurs ble han i mai 1930 sendt utenlands av Komintern - på hemmelig partioppdrag til Island.[5]
Sommeren 1930 returnerte han til Norge og arbeidet i NKPs sentrale partiledelse.[6] Våren 1931 ble han formann i den Internasjonale Arbeiderhjelp og redaktør for organisasjonens blad Solidaritet.[1] Han satt med dette formannsvervet til han sa det fra seg i 1934.
I 1936 var Langseth igjen tilbake ved skolene i Moskva, nå som lærer. Han tok over etter Just Lippe som leder av den skandinaviske seksjonen ved MLS og fungerte i denne stillingen til seksjonen ble lagt ned i 1937.[7]
Da krigen kom til Norge satt Langseth i NKPs ledelse. Han deltok da partiet etter Tysklands angrep på Sovjet 22. juni 1941 samlet sentralkomitemedlemmene som fortsatt var på frifot.[8] Han ble evakuert senere samme året.[9] Langseth oppholdt seg resten av krigen i landflyktighet.[1]
Etter krigen ble Langseth redaktør for NKPs nye teoretiske tidsskrift Vår Vei, som begynte å komme ut i april 1946.
I den bitre striden som utviklet seg i NKP fram mot det såkalte Furubotn-oppgjøret i 1949 tilhørte Langseth «Furubotn-fløyen». Han ble - som en av 22 partimedlemmer - ekskludert fra NKP på partiets landsmøte i februar 1950.[10][11] Etter dette gikk imidlertid Furubotn-fløyen mer eller mindre i oppløsning, og Langseth distanserte seg politisk nokså snart fra Furubotn.[12]
Da avisen Orientering i 1952 kom med sitt første prøvenummer var Langseth en av initiativtagerne.[13]
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g h Side 292. Einhart Lorenz: Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931, Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1
- ^ Side 55. Ole Martin Rønning:Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
- ^ Side 104. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
- ^ Side 128. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
- ^ Side 93. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
- ^ Side 229. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
- ^ Side 122. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
- ^ Side 142. Torgrim Titlestad: Peder Furubotn - Stalin midt imot. Gyldendal (1977) ISBN 82-05-09293-1
- ^ Side 192. Torgrim Titlestad: Peder Furubotn - i kamp, i krig. Gyldendal (1977) ISBN 82-05-09295-8
- ^ Side 350. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
- ^ Side 101. Leif Vetlesen: Oktobereksplosjonen i NKP, Tiden, Oslo 1980
- ^ Side 108. Hans I. Kleven: Parti i flammer, bind 2. Falken Forlag. ISBN 82-7009-275-4
- ^ Side 26, Klassekampen 2. mars 2013. Birgitte Kjos Fonn: «En glemt journalist».