Hans Kalm
Hans Kalm (født 21. april 1889 landsbyen Kotsama (i dag i Kõo i Viljandi fylke) i Estland, død 1. februar 1981 i Jyväskylä i Finland) var en estisk-finsk lege og offiser som kjempet på de hvites side under den finske borgerkrigen i 1918. Under denne tiden begikk han og hans bataljon grove krigsforbrytelser på fanger og på pasienter ved feltsykehus. Han deltok også i fortsettelseskrigen (1941-1944) og var her sjef for en krigsfangeleir som hadde svært høye dødstall.
| Hans Kalm | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. apr. 1889[1] Kõo Rural Municipality Pilistvere[2] | ||
| Død | 1. feb. 1981[1] (91 år) Jyväskylä | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, lege | ||
| Utdannet ved | Q97228514 | ||
| Nasjonalitet | Estland Finland | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Cross of Liberty, 3rd Class[3]
2. klasse av Sankta Annas orden[3] 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen[3] 4. klasse av Sankt Georgsordenen[3] 3. klasse av Bjørnedreperordenen[3] Jernkorset av 2. klasse[3] Cross of Liberty 2nd Division, 3rd Class (1920) Cross of Liberty 1st Division, 1st Class (1920) 2. klasse med sverd av Ørnekorsets orden (1930) | ||
Liv og virke
redigerKalm var lærer på en landbruksskole i Estland innen han deltok i første verdenskrig i den russiske hær, og kjempet ved fronten ved Riga, ved elven Daugava og i Galizia. Han fikk offisersutdannelse i Gattsjina og ble fenrik. Under krigen ble han forfremmet til stabskaptein i den russiske hær.
Etter den russiske revolusjon var Kalm befal over en bataljon i Finland på de hvites side under den finske borgerkrig.
Under den finske borgerkrig gjorde Kalms bataljon seg skyldig i grove krigsforbrytelser. Fra krigens begynnelse benyttet Kalm terror som en psykologisk taktikk, og for eksempel i Vehkajärvi drepte hans menn 50 røde fanger. I Harmoinen drepte Kalms bataljon elleve pasienter og to sykepleiersker ved et krigssykehus som sannsynligvis hadde Røde Kors-flagg.[4] I Lahtis' krigsfangeleir ble mer enn 170 jenter og unge kvinner drept som hadde kjempet på den røde side etter at Kalms bataljon hadde fått ansvaret for å bevokte leiren. De yngste drepte var 14-år.[5] Antallet drepte røde fanger i Lahtisleiren var 500 i de uker Kalms menn stod for vaktholdet.[6] I denne fangeleiren ble anføreren for den røde garde, Ali Aaltonen, skutt av Kalm personlig i mai 1918.
Kalm ble imidlertid ikke stilt til ansvar for sine gjerninger, og påberopte seg det amnesti som den finske statssjef Pehr Evind Svinhufvud utropte etter krigsslutt.[7]
Året etter hadde Kalm kommando over et regiment under den estiske uavhengighetskrig, og kjempet i landets sørlige deler.
Etter krigen utdannet Kalm seg til lege i USA i 1920- og 1930-årene. Han studerte i Philadelphia, Oklahoma og New York. I 1932 promoverte han til dr.med. Fra og med 1934 bodde han i Finland og forestod et homeopatisk sanatorium. I 1935 fikk han finsk statsborgerskap.
Da fortsettelseskrigen begynte i 1941 ble Kalm, åpenbart frivillig, igjen militær og virket som sjef for Krigsfangeleir 2 i Naarajärvi. Leiren hadde det høyeste antallet døde fanger blant finske krigsfangeleirer[8].
Kalm tapte sin kommando følgende år og ble beordret, av sanitets- og matforsørgelsesverket, til Tyskland for at utdanne seg i tyske metoder. Etter sin hjemreise fra Tyskland i 1943 ble Kalm atter sivil og kom til Sippola der han hadde et sanatorium. I 1944 forlot Kalm Finland til fordel for Sverige ettersom han ble mistenkt for krigsforbrytelser i Naarajärvileiren. Kalm forlot også Sverige i 1946 og reiste til USA, hvis statsborgerskap han hadde hatt siden 1930.[9]
Kalm vendte tilbake fra USA i 1957 og begynte legepraksis i Raumo.
Han tapte sine legerettigheter i 1969 etter at to av hans diabetessyke pasienter døde. Det ble da også oppdaget at hans medisinske utdannelse var mangelfull. Høyeste forvaltningsdomstolen fastholdt beslutningen i 1974.
Senere levde Kalm i Pyhäjoki og sine siste år i Jyväskylä hos sin sønn.[10]
Bibliografi
rediger- Kalmin pataljoona Suomen vapaussodassa (1919)
- Pohjan poikain retki (1921)
Referanser
rediger- ^ a b Uppslagsverket Finland, oppført som Hans Kalm, Uppslagsverket Finland-id KalmHans[Hentet fra Wikidata]
- ^ The National Biography of Finland[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f The National Biography of Finland, Kansallisbiografia-ID 6138[Hentet fra Wikidata]
- ^ H. Ylikangas: Tie Tampereelle. WSOY 1996. ISBN951-0-18897-2. ss. 56-62.
- ^ Keväällä 1918 Lahdessa ammuttiin jopa nuoria tyttöjä. Arkivert 18. januar 2014 hos Wayback Machine. Helsingin sanomat 20.5.2007. Rekvivert 08-12-03.
- ^ Pääkirjoitus. Skepsis. Rekvivert 08-12-03.
- ^ http://www.skeptik.ee/index.php/2008/08/18/hans-kalm-sojategelasest-homoopaat/
- ^ Naarajärven sotavankien järjestelyleiri n:o 2 Pieksämäki-seura ry. Rekvivert 08-12-03.
- ^ Forsius, A. Hans Kalm (1889–1981) – virolaissuomalainen sotilas ja vaihtoehtolääkäri Arkivert 1. september 2019 hos Wayback Machine.. Rekvivert 08-12-03.
- ^ Forsius, A. Hans Kalm (1889–1981) – virolaissuomalainen sotilas ja vaihtoehtolääkäri Arkivert 1. september 2019 hos Wayback Machine.. Rekvivert 08-12-03.