Hans Wilhelm Longva
Hans Wilhelm Longva (født 31. januar 1942 i Oslo, død 12. oktober 2013) var en norsk jurist og diplomat. Han var spesielt kjent for sin rolle i Midtøsten-diplomatiet[2], og var Norges ambassadør til Kuwait i 1984–1991, Ankara i 2001–2006, Baku i 2006 og Damaskus og Beirut i 2006–2008.
| Hans Wilhelm Longva | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. jan. 1942 Oslo | ||
| Død | 12. okt. 2013 (71 år) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannelse | Jurist | ||
| Ektefelle | Anh Nga Longva (1972–)[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Virke
redigerLongva ble cand.jur. i 1965 og ble knyttet til Utenriksdepartementet som sekretær i 1966. Han tjenestegjorde ved ambassadene i Kairo, Beirut og fra 1984 i Kuwait, hvor han var ambassadør sideakkreditert til Manama, Doha og Aden, fra 1990 også til Sana. Fra 2001 til 2006 var han ambassadør i Ankara i Tyrkia, i 2006 var han i Baku i Aserbajdsjan og fra 2006 til 2008 var han ambassadør i Damaskus i Syria og Beirut i Libanon. Han var også ekspedisjonssjef og sjef for UDs juridiske avdeling.
Libanon
redigerLongvas diplomatiske karriere var gjentatte ganger vært preget av dramatikk.[3] Da han var chargé d'affaires i Beirut fikk han i oppdrag å tilrettelegge for norske FN-soldaters deltagelse i UNIFIL-styrken.[4] I september 1978 medvirket Longva til redningen av en sterkt skadet norsk soldat, en bedrift han 22 år senere, sammen med fem andre, ble hedret med Forsvarets medalje for edel dåd for.[5] I Beirut i desember 1978 ble Longva forsøkt kidnappet, men unnslapp ved å kaste seg over en mur.[2][3] Han falt ned en etasje og ble sterkt skadet.[2] Den da bannlyste lederen av PLO Yasir Arafat kom på besøk til ham på sykehuset som førte til at isen mellom Norge og PLO etterhvert forsvant.[2]
Invasjonen av Kuwait
redigerDa Irak invaderte Kuwait i september 1990, var Longva såkalt doyen, den utenlandske ambassadør i det diplomatiske korps som hadde lengst tjenestetid på stedet.[3] Han opplevde å få den norske ambassadebygningen avsperret og personellet isolert. Sammen med Libanons ambassadør medvirket Longva til at utenlandsk diplomatisk personale ble evakuert fra det okkuperte Kuwait.[3]
Oslo-kanalen
redigerLongva spilte en viktig rolle som døråpner for den såkalte Oslo-kanalen i 1992.[6] Særlig viktig var hans langvarige og gode forbindelse med Yasir Arafat.[3]
Utmerkelser
rediger
- I 1990 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for embetsfortjeneste.[7]
- I 2000 fikk han Forsvarets medalje for edel dåd.[8]
- I 2002 ble han utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for embetsfortjeneste.[9]
Referanser
rediger- ^ Hilde Bjørhovde, Ekspertblikk på nordmenn i Aftenposten den 7. oktober 2004.
- ^ a b c d Harald Stanghelle (13. oktober 2013). «Et diplomatisk fyrverkeri er sluknet». Aftenposten. Besøkt 13. oktober 2013.
- ^ a b c d e «Ut i felten igjen», VG, 13. januar 2002, s. 34–35.
- ^ Om Longvas arbeid med FN-styrkene, se også Wegger Strømmen og Dag Leraand: I kamp for fred. UNIFIL i Libanon – Norge i UNIFIL, 1978–98[død lenke], Oslo, Gazette Bok as, 2005.
- ^ «Åtte hedret for edel dåd av Forsvaret», Aftenposten, 24. januar 2001, s. 10.
- ^ Maktutredningens rapportserie nr. 64: Redskap eller aktør? Fafos rolle i norsk Midtøsten-politikk
- ^ Ntb. «Hans Wilhelm Longva er død». Aftenposten. Besøkt 26. januar 2019.
- ^ «Hedret 22 år etter heltedåden», nrk.no, 22. januar 2001, besøkt 14. oktober 2013.
- ^ «Tildeling av ordener og medaljer», kongehuset.no, besøkt 14. oktober 2013.