Harald Salvesen
Harald Astrup Salvesen (født 7. januar 1889 i Larvik, død 22. januar 1972 i Oslo)[1] var en norsk lege. Han var sønn av lege Salve Julius Salvesen og Aagot Astrup. Harald Astrup Salvesen ble spesialist i indremedisin, professor i medisin og overlege ved Rikshospitalet i Oslo i 1932. Hans tallrike avhandlinger i innenlandsk og utenlandsk fagpresse dreide seg hovedsakelig om eksperimentell biologi.[2] Salvesen var gift med motstandskvinnen Sylvia Salvesen.[3]
| Harald Salvesen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. jan. 1889 Larvik | ||
| Død | 22. jan. 1972 (83 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Ektefelle | Sylvia Salvesen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Han ble utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden i 1957.[2]
Referanser
rediger- ^ «Person: Harald Astrup Salvesen». Døde 1951–2014. Arkivverket.
- ^ a b Steenstrup, Bjørn (red.) (1968): Salvesen, Harald Astrup. Hvem er Hvem? (10. utgave). Oslo: Aschehoug. 1968
- ^ Keilhau, Wollert; Kleppa, Peter; Tvedt, Knut (red.): Salvesen, Harald Astrup. Norsk konversasjonsleksikon Kringla Heimsins. 7 (2. utgave). Oslo: Nasjonalforlaget, 1953, s. 420
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.