Helsepedagogikk
Helsepedagogikk er et begrep som omhandler læring, undervisning og veiledning innen helse. Helsepedagogikk anvendes innen spesialist- og kommunehelsetjenesten, rehabilitering samt forebyggende og helsefremmende arbeid. Fagområdet helsepedagogikk henter kunnskap fra blant annet helse- og sosialfag, pedagogikk, psykologi, filosofi, sosialfag, sosialantropologi og sosiologi.
En helsepedagogisk tilnærming til pasienter, brukere og pårørende innebærer å gi emosjonell og sosial støtte, kunne legge til rette for at de skal oppnå økt kunnskap om egen helse og bidra til mestring i helseutfordringer. Man må ha kunnskaper og ferdigheter i brukermedvirkning og i hvordan man formidler kunnskap om helse og sykdom tilpasset den enkeltes behov slik at det styrker den enkeltes helsekompetanse. For å kunne møte behovene for informasjon, undervisning og veiledning i helse- og omsorgstjenesten er helsepedagogisk kompetanse helt avgjørende.[1] For at helsepersonell skal kunne gi pasienter og brukere et godt utbytte av lærings- og mestringstilbud virker de mest sentrale kompetanseområdene å være kunnskaper og ferdigheter knyttet til gruppeledelse, medisinsk fagkunnskap om diagnose og behandling, kommunikasjon, mestring og mestringsstrategier, pedagogikk og personlige egenskaper og holdninger.[2]
Forankring i lovverk og statlige føringer
rediger- Lov om spesialisthelsetjenesten (1999) sier at pasient- og pårørendeopplæring er en av sykehusets oppgaver.[3]
- St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen — Rett behandling – på rett sted – til rett tid ga kommunene ansvaret for å drive lokal lærings- og mestringsvirksomhet.[4]
- Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011) sier av kommunene skal tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne og sikre at pasient, bruker og pårørende får nødvendig opplæring.[5]
- Pasientene har fått styrket sin rett for opplæring i kommunen gjennom Lov om pasient- og brukerrettigheter (1999)[6] mens Lov om helsepersonell (1999) gir helsepersonell i kommunen plikt til å bidra til denne opplæringen.[7]
- I Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (2017) er det bestemt at alle de helse- og sosialfaglige bachelorutdanningene skal styrke framtidige profesjonsutøveres helsepedagogiske kompetanse.[8]
Innen antroposofi er helsepedagogikk også navnet på en egen terapiform, se camphill. Helsepedagogikk må ikke forvekles med medisinsk pedagogikk.
Referanser
rediger- ^ Vågan, André (2022). «Introduksjon». Helsepedagogiske metoder – Teori og praksis. Oslo: Gyldendal. ISBN 978-82-05-52373-9.
- ^ Skirbekk, André Vågan, Kari Eika, Helge (9. desember 2016). «Helsepedagogisk kompetanse, læring og mestring». sykepleien.no. Besøkt 19. oktober 2024.
- ^ «Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 19. oktober 2024.
- ^ omsorgsdepartementet, Helse-og (19. juni 2009). «St.meld. nr. 47 (2008-2009)». Regjeringen.no. Besøkt 19. oktober 2024.
- ^ «Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 19. oktober 2024.
- ^ «Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 19. oktober 2024.
- ^ «Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 19. oktober 2024.
- ^ «Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 19. oktober 2024.
Kilder
rediger- Vågan, André (red.) (2022). Helsepedagogiske metoder – teori og praksis. Oslo: Gyldendal. ISBN 978-82-05-52373-9