Helvetesmaskin ble fra slutten av 1600-tallet brukt om et fartøy utrustet med krutt, bomber eller andre sprengemner. Det ble drevet eller fikk flyte mot broer, demninger og lignende, der det eksploderte ved sammenstøtet og forårsaket ødeleggelser.

Anarkistammunisjon
En helvetesmaskin fra 1600-tallet, finnes på Skoklosters slott.

Senere har man brukt begrepet helvetesmaskin om nærmest ethvert mordverktøy som forårsaker en uventet og ødeleggende eksplosjon, for eksempel en kiste fylt med sprengstoff, som skulle eksplodere etter en viss tid. De ble benyttet (og hadde da dette tilnavnet) for eksempel av anarkister i 1800-tallets Russland, såkalte nihilister.

Helvetesmaskinkonspirasjonen eller Rue Saint-Nicaisekonspirasjonen var den sammensvergelse som utførte attentatet mot Napoleon I den 24. desember 1800.

I forfatteren Øvre Richter Frichs[1] bok Flyvefisken[2] forsøker den fiktive russiske anarkisten Azew å utløse en "helvedesmaskin" hjemme hos romanens hovedperson doktor Jonas Fjeld.

Et mer moderne uttrykk for den senere assossiasjonen av helvetesmaskin er "tidsinnstilt bombe."

I det mislykkede attentatet mot Adolf Hitler[3] 20. juli 1944 ble en slik bombe brukt.

Referanser

rediger
  1. ^ Gylseth, Christopher Hals (18. september 2024). «Øvre Richter Frich». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 14. desember 2024. 
  2. ^ Frich, Øvre Richter (1937). «"Mannen med kobbertrådene" og "Azevs overmann"». Flyvefisken. Oslo: Steenske forlag. s. 29–34. «De er grepet på fersk gjerning og vi har ingen forpliktelse til å fare varsomt med dem som legger helvedesmaskiner i en fremmed manns hus» 
  3. ^ Dypvik, Astrid Sverresdotter (8. september 2024). «Adolf Hitler». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 14. desember 2024. 
Autoritetsdata